Skulle man tenke i utviklingstrinn, har mye av det som på nittitallet var en slags frigjørende lek med effekter og sjangergrep blitt omdannet i vår epoke til en instrumentell veksling av de samme effekter, en opportunistisk – til dels brutal – manipulering av perspektiv og versjoner. Fakta, kjensgjerninger, Verden 1, hva man enn kaller det: Alt kan konverteres til forskjellige aspekter av sannheten. Varianter av virkelighet er simpelthen redusert til en innsatsfaktor i forvaltningen av akk, så erstattelige versjoner. At serier som Succession (2018–2023) og The White Lotus (2021–) er bedrøvelig aktuelle for sin tid, er en påstand man knapt behøver å vise til det offentlige ordskiftet for å underbygge.
Vi har alle vårt, og blant livets ubønnhørlige kjensgjerninger er det faktum at ens behov ikke alltid er forenlig med motpartens, selv ikke når sistnevnte har betalt for sine. Å trekkes mellom motstridende forventninger er kjent som en av arbeidslivets verste stressfaktorer. Ikke dermed sagt at det er bedre å ha det slik i privatlivet. I The White Lotus har Mike White forvandlet slike friksjoner til noe av en masokistisk nytelse. I seriens fineste stunder er det en fryd å se hvordan rollenes forskjellige holdninger brytes mot hverandre. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
