Donald Trump skrøt av at han ble kalt «den beste tv-skuespilleren» da han ledet reality-programmet The Apprentice, hvor han ansatte og sparket håpefulle gründere. Men, presiserte han: «Jeg spiller ikke. Det er sånn jeg er.» Kommentaren avslører tvetydigheten i en sjanger som blander iscenesatt drama med autentiske reaksjoner. I en viss forstand passet Trumps oppførsel perfekt til programmet, samtidig som han konstant tråkket på dets implisitte regler: Han levde opp til sitt offentlige image som en forretningsmann som hyppig vekslet mellom forførerisk smisking og direkte trusler, men han klarte ikke alltid å styre temperamentet sitt og avvek ofte fra den rollen produsentene hadde skrevet for ham. Til tider tok han fullstendig kontroll over fortellingen.

The Apprentice ble en suksess og gjorde Trump til et kjent navn ikke bare i tabloidene, men også i de seriøse mediene. I serien ble han framstilt som en ufeilbarlig entreprenør, og denne framstillingen bidro til å gi ham en uventet oppslutning i de republikanske nominasjonsvalgene i 2016. Nettopp det at han «ikke spilte», skilte ham ut fra de tradisjonelle kandidatene, som velgerne så som skuespillere som spilte en rolle skrevet for dem på bakrommet. (…)