Mange av de namibiske parlamentsmedlemmene dupper av denne døsige ettermiddagen, 8. april. Klokka viser 16.35 da McHenry Venaani, herero og leder for opposisjonspartiet Popular Democratic Movement (PDM), reiser seg foran president Netumbo Nandi-Ndaitwah. Innlegget hans får forsamlingen til å våkne: «Tyskerne betaler én milliard euro i året til jødene. De siste tretti årene har de betalt nitti milliarder. […] Men de vil bare betale én milliard til namibierne de neste 25 årene!»

På ordre fra den tyske generalen Lothar von Trotha ble rundt 65 000 hereroer og 10 000 namaer (henholdsvis rundt 80 og 60 prosent av deres førkrigsbefolkning) drept mellom 1904 og 1908. Massakrene var kolonistyrets straff for at de hadde gått til opprør mot kolonistyret og konfiskeringen av landområdene deres. De fleste døde i kamp, men mange mistet også livet i de fem arbeidsleirene i det som da var den tyske kolonien Sørvest-Afrika. Her ble også en av de første konsentrasjonsleirene i det 20. århundret bygget, i 1905. Mange hereroer omkom i Kalahariørkenen, hvor den tyske hæren hadde tvunget dem til å flykte, før den forgiftet vannkildene der. Anerkjennelse av denne forbrytelsen og oppreisning er i dag en kampsak for både hereroene og namaene.
(…)