Sensuren av Satrapi

Med Marjane Satrapis bortgang har det iranske eksilmiljøet mistet en av sine sterkeste kunstnere. En ny tegneserie skildrer sensuren av selvbiografien Persepolis og protestene som berget boka.

2. juli 2026
Da Persepolis ble fjernet fra klasserom og skolebibliotek i Chicago i 2013, utløste det kraftige protester som nå er skildret i boka Wake Now in the Fire. Illustrasjon: Aj Dungo.

I begynnelsen av juni døde Marjane Satrapi bare 56 år gammel. Hun vokste opp i Teheran, men bodde mesteparten av livet i Paris. Den franske avisen Libération hedret henne i sin utgave 5. juni, der et portrett av Satrapi fyller forsiden med overskriften «Marjane Satrapis 1001 liv». I dagsavisen Le Monde beskrives hun som «en av de fremste stemmene i Frankrike for det iranske eksilmiljøet». Avisen forteller videre at ifølge Satrapis nærmeste døde hun av sorg etter å ha mistet ektemannen, svenske Mattias Ripa, som tapte kampen mot kreft i fjor.

Selvbiografien Persepolis, opprinnelig utgitt i fire bind mellom 2000 og 2003, er en av de viktigste og mestselgende tegneseriene på 2000-tallet. Serien handler om oppveksten under ayatollah Khomeinis islamske styre, ungdomsårene på skole i Østerrike og hjemkomsten til Iran som voksen på nittitallet. «Jeg synes ikke at en hel nasjon skal dømmes etter de gale handlingene til noen få ekstremister», skriver Satrapi i forordet. Hun viser et folkeliv uten religiøs dogmatisme, men samtidig hvordan regimet preger hverdagen med pietistiske normer og politisk forfølgelse. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!