I august 1941 ble den belgiske kommunisten og motstandsmannen François Marie Claessens arrestert i Antwerpen. Sammen med mange av sine belgiske kamerater ble han deportert til Neuengamme og senere til konsentrasjonsleiren Dachau, hvor de fleste opposisjonelle var blitt plassert. Der overlevde han med nød og neppe de brutale avhørene og umenneskelige forholdene.

Men midt i all grusomheten viste «Bob», som vennene kalte ham, seg å være en fantastisk historieforteller. Han underholdt medfangene med endeløse historier om alt fra Karl Marx’ dialektikk til teologi og belgisk kunsthistorie for at de skulle holde ut og glemme nåtiden. «De fargerike bildene til Teniers den yngre erstattet de infernalske synene vi var vitne til – syn selv ikke Hieronymus Bosch hadde forutsett», skriver den franske gaullisten Edmond Michelet i sin vitneberetning fra Dachau. «Bobs heroiske folkefest vant over dødsdansen vi var del i.» (…)