Da verden reiste seg for Etiopia

I 1935 mobiliserte arbeidere, svarte aktivister og venstreintellektuelle over hele verden mot Mussolinis planer om å invadere Etiopia. Men de klarte ikke å forhindre det fascistiske Italias illevarslende brudd på folkeretten.

En såret abessinsk soldat får behandling av Røde Kors 16. desember 1935. Italias krig mot landet var et grovt brudd på folkeretten, og et forvarsel på katastrofene som skulle komme i årene etter. Foto: Keystone / Getty Images.

«Etiopia, vi har ventet tålmodig i førti år, nå er det nok!» erklærte Benito Mussolini i en radiotale 2. oktober 1935. For Il Duce var tiden nå inne for å hevne det ydmykende nederlaget i slaget ved Adwa i 1896, som satte en stopper for Italias forsøk på å kolonisere Etiopia. Frustrert over bare å ha fått «smuler fra det koloniale festmåltidet» ville Mussolini erobre landet for at Italia skulle få en plass blant de europeiske stormaktene.

Etter flere måneder med diplomatiske spenninger og militære forberedelser igangsatte Italia invasjonen 3. oktober fra koloniene sine i Eritrea og Somalia. I strid med Genève-protokollens (1925) forbud mot kjemiske våpen brukte de italienske styrkene store mengder sennepsgass, som tok livet av mange sivile og kveget deres og forurenset grunnvannet. Italia førte en total krig med brutale terrorkampanjer fra generalene Pietro Badoglio og Rodolfo Graziani. Fram til den italienske okkupasjonen tok slutt i 1941, mistet mellom 500 000 og 750 000 mennesker livet. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!