Kriminalitetens sekundære goder
Rivaliserende karteller er god tv-underholdning og hendige politiske fiender. I Frankrike, som mange andre steder, legitimerer myten om «narkotrusselen» en ekspanderende sikkerhetsmani.
Moralisme og straff mot opptøyer
I august 2011 brøt det ut opptøyer i England etter at politiet drepte en mann med irsk-karibisk bakgrunn. Landets politiske ledelse svarte med moralsk fordømmelse og hurtigrettssaker, og avviste kategorisk at opptøyene hadde sosiale årsaker. Tolv år senere har den franske politikerstanden kopiert denne tilnærmingen.
Straff uten forbrytelse
Kreml bruker stadig oftere rettsvesenet til å forfølge opposisjonelle. Samtidig har fangetallet i Russland blitt mer enn halvert de siste tjue årene. Det betyr på ingen måte at straffesystemet er blitt mer humant.
Demokratiet i Amerika
Valget 6. november kan markere en ny etappe i polariseringen av amerikansk politikk. Denne gang kan resultatet forsegle Trumps skjebne.
Privat profitt og gode intensjoner
President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.
Brasiliansk fengselskaos etter mislykket straffepolitikk
I januar døde over 110 fanger etter sammenstøt mellom rivaliserende gjenger. Fangebefolkningen i Brasil har blitt sjudoblet på tjue år, uten at det har gjort samfunnet tryggere.
Den tyske fengselslovens bakvendte historie
Etter et tiår med nøling vedtok det franske parlamentet i oktober 2009 en skuffende fengselslov for de som jobber innen feltet. Men er det mulig å forestille seg at den gode loven franskmennene forgjeves ventet på, ville løst problemet i fengslene? Historien til den tyske fengselslovgivningen åpner for et realistisk syn på denne juridiske illusjonen og visse selvfølgeligheter: Temaet har blitt frakoblet de større samfunnsspørsmålene og tømt for politisk kraft, og dermed mistet mye av sin mening.