/

Demokratiet i Amerika

Valget 6. november kan markere en ny etappe i polariseringen av amerikansk politikk. Denne gang kan resultatet forsegle Trumps skjebne.

Verden slipper ikke unna amerikansk politikk enn så lenge. Tidligere har de amerikanske mellomvalgene sjelden vært avgjørende, selv når de har endret flertallet i Kongressen. I 1994 utslettet en republikansk flodbølge først og fremst den demokratiske venstrefløyens motstand mot Bill Clintons strenge straffepolitikk og frihandelsiver. I 2010 paralyserte Tea Party-bevegelsens gjennombrudd Barack Obama, men da var slagordet fra valgkampen, «Ja, vi kan», allerede blitt et bittert minne om en tapt anledning.

Valget 6. november vil derimot markere en ny etappe i polariseringen av amerikansk politikk, denne orkanen som de to siste årene har kastet verdensordenen ut i urolige farvann. Denne gang kan resultatet forsegle Trumps skjebne. For begge partiene har gått fra sans og samling i sin fiksering på Trump, som er fast bestemt på å stille til gjenvalg i 2020. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Amerikanske lærere ser rødt

Neste sak

Fatale fordommer i 1938

Mer Leder

Fransk fiskekrok

I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.

«Ti stille!»

Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud.

Vaklende topp

Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.

Hvem blir den neste fienden?

Siden Washington ønsker å innta lederrollen i kampen for «demokratiet», bør satellittstatene være klar over at USA ikke er enig med seg selv om hvem som er hovedfienden.

0 kr 0