Antiamerikanismens problem

Det har lenge vært passende blant europeere å gjøre narr av det digre, skamløst rike og mektige landet der flere millioner mennesker tror de har blitt bortført av romvesener, der halve befolkningen ikke engang har pass, og enda flere er ute av stand til å plassere Irak og Afghanistan på verdenskartet.

I vinter sa flertallet i EU-parlamentet nei til at EU skulle delta i krigen mot Irak. Frankrike og Tyskland lanserte sitt eget fredsinitiativ, og millioner av mennesker, ikke minst i Europa, demonstrerte mot krigen.

Dette førte til at en gammel historie om den politiske kløften i Atlanterhavet boblet til overflaten og ble fortalt ulike steder i den transatlantiske offentligheten. Amerikanske og særlig europeiske medier trykte den samme historien igjen og igjen – den om handlekraftige amerikanere og vankelmodige europeere, og om det gamle vennskapet som var i ferd med å ruste. Enkelte medier forsøkte å senke temperaturen noen grader ved å minne om alt USA og Europa har felles, eller ved å påpeke at begge kontinenters befolkninger var delt i synet på både krig mot Irak og bruken av vold i internasjonale konflikter generelt. Andre syntes å være mer tilfredse med den voksende kløften, og utforsket den på detaljnivå ved å undersøke forskjellen mellom amerikansk og britisk humor – hvorfor ler de ikke av vitsene våre? – mellom amerikanernes barnslighet og europeernes pompøsitet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal