Ny kropp uten forstand

Den nyliberale avreguleringen har innvirkning på alle områder, ikke bare det økonomiske. Markedet vil ikke ha mennesket slik det er, og krever en psykisk og biologisk forvandling av menneskeheten.

I boka Kunsten å krympe hodene forsøkte jeg å vise hvordan markedsliberalismen endrer vår måte å tenke på. Argumentet var ganske enkelt at markedet avviser enhver betraktning (moralsk, tradisjonell, transcendent, transcendental, kulturell eller miljømessig) som kan begrense varenes frie flyt. Derfor blir det et mål for den nye kapitalismen å bryte ned enhver symbolsk verdi til fordel for varens nøytrale økonomiske verdi. Fordi det eneste som gjelder nå er utveksling av varer ut fra markedsverdi, skal menneskene kvitte seg med de kulturelle og symbolske byrder som tidligere definerte utvekslingene mellom dem.

Utformingen av eurosedlene er et talende eksempel på hvordan markedsliberalismen utsletter symbolske verdier. De europeiske sedlene prydes nemlig ikke lenger av markante personer fra den enkelte nasjons historie som før symboliserte sammenhengen mellom økonomiske transaksjoner og nasjonalstatens kulturelle verdier. I dag finner man kun broer, dører eller vinduer på euroen som en lovprisning av fri flyt uten kulturell forankring. Mennesket blir på denne måten bedt om å innordne seg i spillet om varens uendelige sirkulasjon. Man kan altså si at markedets lov består i å nedkjempe alle typer lover som begrenser varenes frie flyt. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Stormaktsspill om Sentral-Asia

Neste sak

Når historien mytologiseres

Mer Politisk filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke med engasjement og opprør seg. Siden har medieekshibisjonisme og akademisk tilbaketrekning kjennetegnet de intellektuelle i Frankrike.

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for i stedet å snakke om kultur og diskurs. Tiden er overmoden for å reaktualisere kapitalismekritikken, mener Mikkel Bolt i sin nye bok.

Sivilisasjonens speilbilde

Siden Freud lanserte begrepet for over hundre år siden, har narsissisme blitt brukt til å forklare menneskets forfengelighet og samfunnsmessig forfall.

Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal ha noen framtid må dens utøvere imidlertid kunne svare på og ta inn over seg vennligsinnet kritikk.

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye bok om kapitalkritikk og en ny oversettelse av Det kommunistiske partis manifest.

0 kr 0