Muldvarper og nyttige idioter

Artikkelen Ble FBI hindret i sin etterforskning? i augustutgaven av det norske Le Monde Diplomatique beskrev hvordan FBI-agenter forsøkte å varsle amerikanske myndigheter om terrorangrepene den 11. september, og at ingenting ble gjort for å arrestere de antatte flykaprerne i forkant. David Ray Griffin peker på at dette kunne ha skjedd med hensikt slik at de neokonservative i Bush- adminstrasjonen kunne få et påskudd til å invadere Irak og Afghanistan. Dette scenarioet er også kalt en LIHOP- teori, som postulerer at de amerikanske myndighetene lot terrorangrepene skje med vilje (Let It Happen On Purpose).

Men hva om enkelte sentralt i FBI visste at det ikke var flyskolestudentene som skulle utføre terrorangrepene, og at det er grunnen til at de ikke arresterte dem? Hva om flyskolestudentene skulle fungere som et falskt spor for FBI-etterforskerne og andre? En bok som forsøker å utforske disse spørsmålene er 9/11 Synthetic Terror: Made in USA (2005), skrevet av historikeren Webster Griffin Tarpley. Her beskriver han med utgangspunkt i den radikale MIHOP-teorien (Made It Happen On Purpose), hvordan angrepene den 11. september, 2001 kan ha blitt utført av det han kaller profesjonelle eksperter (expert professionals), mens flyskolestudentene var det som han betegner som nyttige idioter (patsies). Sistnevnte ble narret inn i en felle av muldvarper (moles), som hadde sentrale stillinger etterretningsorganisasjoner og politiet, som igjen er under kontroll av et «rouge network», en slags parallellstat. En viktig funksjon til muldvarpene er at de, foruten å støtte de nyttige idiotene rent praktisk, skal holde dem vekk fra arrestasjon da de nyttige idiotene leder oppmerksomheten vekk fra de profesjonelle ekspertene. Når ekspertene er ferdige med sine oppdrag, vender muldvarpene seg mot de nyttige idiotene og peker dem ut som syndebukker.

«det er mulig å peke ut to mulige muldvarper er, ifølge Tarpley, saken med Zacarias Moussaoui. De to kandidatene er Dave Frasca, lederen for Enheten for radikale fundamentalister i FBI og Marion Bowman, lederen for Enheten for nasjonal juridisk sikkerhet. For Tarpley er Frasca svært mistenkelig siden Time Magazine henviser til at det var han som mottok og avviste anmodningene fra FBI-agentene i Minneapolis om ransakelse av Moussaouis eiendeler – samtidig som han hadde mottatt Kenneth Williams’ memorandum fra Phoenix tre uker i forveien om at menn fra Midtøsten på alle flyskoler i USA burde etterforskes. Frasca sa selv, at han ikke forstod hvorfor noen ble «oppspilt» av disse opplysningene. To andre kilder, tidligere CIA-agenten Ray McGovern og avisen Star-Tribune henviser til at det var Marion Bowman som mottok henvendelsene fra FBI-agentene i Minneapolis og avviste dem. Tarpley finner det i en slik sammenheng svært besynderlig at begge fortsatte i sine stillinger og til og med ble hedret for sin innsats – og mottok lønnstillegg selv om de hadde hindret FBI-agentene i Minneapolis å arrestere Moussaoui og andre mistenkte for terrorhandlingene den 11. september.

I SAKEN HVOR FBI-tolken Sibel Dinez Edmonds varslet FBI om at en annen tolk, Melek Can Dickerson, som spionerte på byrået for en tyrkisk organisasjon, er det ifølge Tarpley også mulig å finne en muldvarp. Selv om Edmonds gjentatte ganger varslet sine overordnede i FBI – Generalinspektøren i Justisdepartementet og lederen for Justiskomiteen i Senatet – ble ingen skritt tatt for å fjerne den potensielle spionen. Derimot ble Edmonds fratatt sin stilling under prosessen og saken hennes ble retroaktivt klassifisiert som statshemmelighet av Justisminister John Ashcroft. Tarpleys forklaring på hvorfor dette skjedde, er at FBI ikke valgte å etterforske Dickerson, fordi FBI brukte henne for å infiltrere og ta over organisasjonen hun hevdet hun tilhørte.

Muldvarpen som tillot Dickerson å være tilstede i FBIs system, var ifølge Tarpley lederen for FBIs avdeling for Midtøstenspråk, Mike Feghali. At han lot Dickerson åpenlyst bryte en rekke sikkerhetsforskrifter, bekreftes i Edmonds åpne brev til Thomas Kean, formann i granskningskommisjonen etter 11. september. I brevet sier hun at «Melek Dickerson, med assistanse fra sin sjef, Mike Feghali, tok med hundrevis av hemmeligstemplede sider med følsomme etterretningsdokumenter til ukjente mottakere utenfor FBI», samt at hun «forfalsket signaturer på topphemmelig dokumenter relatert til fanger anholdt i tilknytning til 11. september». Selv om alle disse hendelsene ble rapportert, kunne Dickerson forbli i sin stilling og fortsette med å oversette sensitivt materiale fra FBI og beholde sin topphemmelige sikkerhetsklarering. I 2002 forlot hun så plutselig USA sammen med flere personer som var under etterforskning. Forholdene som hun ble anklaget for er fremdeles ikke etterforsket. Feghali ble på sin side forfremmet til FBIs avdeling for kontraterrorisme og kontraetterretning. For Tarpley er derfor Feghali en typisk muldvarp, ikke minst fordi Edmonds også henviser til ham i tilknytning til en annen mistenkelig hendelse hvor en FBI-agent i oktober 2001 sendte ham et dokument til en ny oversetting. Agenten mente den forrige tolken kunne ha oversett verdifull informasjon som kunne hjelpe ham i etterforskningen. Og han fikk rett da det viste seg at dokumentet, som ble sendt ut av USA, inneholdt informasjon som beskrev byggtegninger, bilder og byggematerialer som kunne brukes til aksjoner mot skyskrapere. Det avslørte også illegale aktiviteter i forhold til anskaffelse av VISA fra visse ambassader i Midtøsten. Feghali valgte imidlertid ikke å sende denne oversettelsen tilbake til FBI-agenten. Grunnen han oppga var at den første oversettelsen var nøyaktig nok, og at det ville såre den første oversetteren og skape problemer for FBIs språkavdeling.

TARPLEYS TEORI postulerer at muldvarper la til rette for at flyskolestudenter fjernet oppmerksomheten fra de profesjonelle ekspertene. En kritisk leser vil kanskje da innvende at han bør legge frem bevisene for at dette er tilfellet, og at atferden til de angivelige muldvarpene heller bør tolkes som inkompetanse og uprofesjonelle holdninger enn som tegn på at de er medløpere for en parallellstat. Men Tarpley hevder ikke å ha bevis for at Frasca, Bowman eller Feghali var muldvarper, han viser bare at de hadde en mulighet til å fungere som muldvarper under dekke av FBIs selverklærte inkompetanse. Tarpley inntar heller ikke en bombastisk holdning i forhold til gruppen som kalles profesjonelle eksperter. Utgangspunktet for Tarpley er at selv om angrep på busser, supermarkeder og hoteller kan utføres av utrente terrorister, vil angrep i en større skala være forbeholdt profesjonelle. Men han peker ikke ut noen bestemte personer eller grupper som kunne ha stått bak terrorhandlingene 11. september, 2001. Han henviser imidlertid til at det er offentliggjort informasjon om at det finnes skjulte grupper med agenter i USA som infiltrerer terroristgrupper i rollen som «agent provocateur». Tarpley henviser til en artikkel av United Press International hvor det står at det er opprettet en gruppe som kalles Proactive Pre-emptive Operations Group (P2OG) som har i oppgave å «utvikle metoder for å stimulere terrorister til å iverksette eller flytte operasjoner […]». For Tarpley er det da bekymringsverdig at hvis enhetens mål er å provosere frem terror, så er det svært lite som hindrer enheten fra å la agenter bli infiltrert i terrorgrupper og dermed skape sine egne terrorgrupper med det mål om å få disse til å engasjere seg i spesifikke terrorangrep.

SIDEN GJERNINGSMENNENE bak terrorangrepene den 11. september, 2001 fremdeles er på frifot, mener Tarpley at menneskeheten er under trussel fra mye større og omfattende angrep i den nære fremtid, enten de er falske eller ekte. På forsiden av boken hans kan en se en atomsopp stige til himmels. Det summerer hans frykt for over hva som vil skje i neste runde av krigen mot terror. Men overraskende nok er Tarpleys bekymringer om dagens utvikling i Midtøsten på linje med for eksempel konservative kommentatorer som Richard Holbrooke, som i en kronikk i Aftenposten skriver at han frykter en internasjonal spredning av konfliktene i regionen, og sammenligner nåtidens situasjon med tiden rundt attentatet i Sarajevo før 1. verdenskrig. Endetidsvisjonen står også sentralt for Tarpley der han tolker Midtøsten-konflikten i retning av at det kan være sannsynlig at en Tredje verdenskrig med bruk av atomvåpen vil utløses på grunn en krig mot Iran, USAs okkupasjon av Irak og Israels konflikt med nabostatene. Tilfelle av paranoia som enkelte kritikerne sikkert vil hevde? Tiden vil vise.

© norske Diplo1 Henvisningene til Tarpleys teori om 11.september er fra Tarpley, Webster Griffin (2005): 9/11 Synthetic Terror: Made in USA. Kap. II: The theory and practice of synthetic terrorism. S.65-90. Progressive Press, et gjentrykk av Tree of Life Books, California.

2 Ratnesar, Romesh og Weisskopf, Michael: « How the FBI blew the case» 27.juni 2002, Time Magazine. Se nettsiden http://www.time.com/time/archive/preview/0,10987,1101020603-250017,00.html. Innholdet i artikkelen er også gjengitt på følgende nettside http://archives.cnn.com/2002/ALLPOLITICS/05/27/time.fbi/

3 Grow, Doug: «FBI performs A Nasty Little Sequel to Whistle-blower Saga». 22.desember, Star-Tribune (Minneapolis)

4 For ytterligere opplysninger om Dave Frasca og Marion Owen og deres forfremmelser, se nettsiden http://www.cooperativeresearch.org/entity.jsp'id=1521846767-327

5 Se Edmonds åpne brev til Thomas Hamilton på http://www.justacitizen.com/articles_documents/Letter_to_Kean.pdf

6 Hess, Pamela: «Panel Wants $ 7 bn elite Counter-Terror Unit».26.september 2002, United International Press. P2OG-enheten er også referert til hos Arkin, William: «The Secret War». Los Angeles Times, 27.oktober og Isenberg, David: « P2OG Allows Pentagon to Fight Dirty «, Asia Times, 5.november 2002. Se lenke til nettsiden http://www.atimes.com/atimes/Middle_East/DK05Ak02.html.

7 Holbrooke, Richard: «-Midtøsten-krisen kan spre seg» Aftenposten, 16.august 2006