Redaktørenes ansvar

Francis Sejersted, styreleder i Fritt Ord, tidligere formann i
Ytringsfrihetskommisjonen, er ikke i tvil om at trykking av
Muhammed-tegningene må omfattes av ytringsfriheten. Juridisk sett bør det ikke være noen tvil. Noe annet er den moralske siden av saken, påpeker han overfor Le monde diplomatique.

Det ville være helt galt om man skulle straffe Magazinets redaktør
Vidar Selbekk. Spørsmålet er om man bør såre eller forhåne folks religiøse følelser i unøde. En moralsk appell som fordømmer ytringer av denne art, kan være helt på sin plass. Det karakteristiske ved ytringsfriheten er jo at man må tolerere ytringer man ikke liker. I vårt åpne samfunn må det være stor avstand mellom hva som bør straffes og hva man ikke liker av ytringer, sier
Sejersted.

Det var snakk om å prøve Muhammed-tegningene i forhold til blasfemiparagrafen: Det var bra at det ikke ble noen rettssak, mener
Sejersted. Blasfemiparagrafen har vært en sovende paragraf, og
Ytringsfrihetskommisjonen foreslo at den burde oppheves.

Blasfemiparagrafen er en autoritetsvernparagraf, og et fremmedlegeme i vårt åpne samfunn. Det forutsettes at det er presteskapet imamene eller de kristne prester som skal definere hva som er blasfemi. En aktiv paragraf kan komme til å stå i veien for religionskritikken. Se på vår egen historie.
Religionskritikken har vært helt nødvendig for å fremme mangfold og toleranse, sier Sejersted til Le monde diplomatique. Han viser til rasismeparagrafen, en personvernparagraf som blant annet forbyr forhånelse på grunn av livssyn. Da er det den som føler seg forulempet som må godtgjøre at han eller hun er forulempet. Denne paragraf bør beholdes, men brukes med forsiktighet, sier Sejersted til Le monde diplomatique.

Den norske regjeringen valgte å unnskylde seg på vegne av hele nasjonen for at Magazinet hadde trykket tegningene? (…)