Har verden våknet?

President Mahmoud Abbas må reddes! Dette sier et enstemmig «internasjonalt samfunn» høyt og tydelig. Det kommer med dristige forslag: Gjenoppta bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene; lette lidelsene til sivilbefolkningen; åpne for fredsforhandlinger for å styrke de «moderate» palestinerne. Selv Ehud Olmert oppdager plutselig en «fredspartner» i Abbas. EU og Det hvite hus har i årevis vært tunghørte overfor et overveldende antall rapporter om situasjonen på Vestbredden og på Gazastripen – fra så vidt forskjellige institusjoner som Verdensbanken, Amnesty International og WHO. Har de nå våknet?

Denne plutselige oppvåkningen har blitt framprovosert av Hamas' brakseier på Gaza. Likevel har verken USA eller Israel vært knipne på å sende militært utstyr til Fatah for å sikre dem makten. Flere ganger har de latt våpen bli sendt til presidentgarden så vel som De palestinske sikkerhetsstyrkene.¹ Ingenting har hjulpet. De fleste militære lederne i Fatah har desertert (Mohammed Dahlan, Rachid Abu-Shabak, Samir Masharawi). De har foretrukket å gå i dekning på Vestbredden eller i Egypt, i stedet for å stå side om side med egne tropper. Dette er en av forklaringene på det sviende nederlaget. En annen er Fatahs manglende evne til å reformere seg selv, til å gi slipp på sin status som statsparti i en stat som ikke er resultatet av en «normal» politisk prosess. Nepotisme, korrupsjon og indre splid fortsetter å tære på organisasjonen Yassir Arafat grunnla.
Men den overdrevne voldsomheten i konflikten mellom Hamas og Fatah på Gaza viser også at det palestinske samfunnet har blitt enda mer oppløst som følge av 18 måneder med internasjonal boikott. Summariske henrettelser, hevn og plyndring har kjennetegnet kampene. Og begge leirene anklager den andre for å være kjøpt av fremmede makter. Allerede under et stort folkemøte på Gaza 12. januar, fordømte Dahlan «sjiaene» i Hamas (se egen tekst).² Den islamske organisasjonen anklaget på sin side sin fiende for å være israelske og amerikanske agenter eller simpelthen koffars (vantro). Den israelske journalisten Amira Hass bemerker at «begge leirene tar hele sivilbefolkningen som gissel, og dømmer dem til døden i gatekampene deres. Dermed ofrer de den palestinske frigjøringskampen på alteret for deres egen rivalisering.»³ Palestina betaler prisen for å ha militarisert den politiske kampen – en militarisering som har gått hånd i hånd med voldsdyrking og machokultur. (…)