På sommerferie i fremmed hjemland

Hvert år reiser hundre tusenvis av marokkanske innvandrerfamilier på «sommerferie til hjemlandet». Noen tar veien over havet, på en av båtene på ruten fra Sète i Sør-Frankrike til Tanger. De 36 timene ombord på båten er en anledning til å reflektere over sin Mektoub ? den meningen ens liv har fått. På disse proppfulle båtene er det mulig å danne seg et bilde av innvandrernes profil og mangfold. De er milevis fra å utgjøre noen homogen «nordafrikansk folkegruppe», slik klisjeene gjerne vil ha det til.

Det hviner i hjulene og lydpottene skraper i bakken. Et utall bagasjegrinder er i ferd med å bli flatklemt under en haug med ting dekket av blå eller grønne presenninger. Hva skjuler de? «Kjøleskap, sykler, vaskemaskiner, gardintrapper, trillebårer, massevis av utstyr kjøpt på loppemarked som franskmennene kaster så snart de ikke virker, men som vi straks forsøker å reparere,» smiler Samia, en ung økonom fra Agadir, som skal hjem etter å ha vært på bryllupsreise i Frankrike. «For oss marokkanere,» fortsetter mannen hennes, «som bor i Marokko, er det alltid prestisjetungt å ha en slektning som arbeider i Frankrike. Når den bugnende bilen hans stanser utenfor huset vårt midt i landsbyen, har man grunn til å være stolt.»

ONSDAG 4. JULI, dagen for de store avreiser. Helt siden morgengry har personbiler og minibusser «linet» seg opp på den store parkeringsplassen ved havnen i Sète. De har hovedsakelig franske nummerskilt, men også belgiske, nederlandske, italienske eller tyske. Alle har overlessede bagasjerom. Klokken 18.45 har den siste minibussen klart å presse seg inn fergens indre, de tykke fortøyningstauene er løsnet, propellene virvler opp brunt mudder fra dypet av den lille havnen i Sète.1 Med en forsinkelse på ikke mer enn tre kvarter, legger Marrakech Express fra havnen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Besatt av mangfold

Neste sak

Republikansk fascisme?

Mer Marokko

«Du blir behandlet som et insekt»

Kong Mohammed 6 har satset hardt på store offentlige byggeprosjekter for å utvikle et privat næringsliv. Nå er Marokkos vellykkede fasade i ferd med å sprekke, med økt arbeidsledighet og sosial nød.

Gerontokratene

Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem som egentlig styrer.

Rif gjenfinner opprørsånden

De marokkanske myndighetene sliter med å demme opp for opprør etter protestbølgen i den arabiske verden. Etter valgseieren i november 2011 leder det islamistiske Rettferdighets- og utviklingspartiet regjeringen. Men maktstrukturene vedvarer, i likhet med undertrykkelsen, særlig i den forsømte berberregionen Rif.

Marokkos andre land

Rif er et stort bånd som dekker hele det nordlige Marokko fra Tanger i vest til Nador i øst. I denne regionen med storslåtte fjell som stuper ned i Middelhavet, men langt fra turistindustrien, er befolkningen spredt over en rekke isolerte små og større landsbyer. Regionen er mer eller mindre delt i en arabisktalende del i vest (jbalas) og berbisktalende del i øst (rifere).

Det skjulte Marrakech

Folkeavstemningen om grunnlovsreform har latt kong Mohammed 6 gi landet et ferniss av demokratisering, i ly av de arabiske opprørene. Men skjebnen til Marrakech, det nye Saint-Tropez for den globale kjendisklassen, viser de brutale ulikhetene som rokker ved det marokkanske samfunnets fundament.

0 kr 0