Aktiv medvirkning eller naiv uaktsomhet?

Skylden for den aktuelle økonomiske krisen legges ofte på «den finansielle innovasjonen» – på «subprime-lån» og andre kreative finansprodukter. Men da glemmer man de enorme summene som har forsvunnet i drivverket på en langt mer klassisk kapitalisme. Pyramidespilleren Madoff har vist at gamle og velkjente knep er tilstrekkelig til å lure en «selvregulerende» finanssektor.

Den økonomiske krisen har bidratt til å avsløre finanssektorens avsporinger. Etter de ultrasofistikerte finansproduktene som lovet gull og grønne skoger for så å kollapse sammen med resten av finansmarkedene, kommer nå den mest primitive typen svindel for dagen: pyramidespill. Snarere enn å gjøre dårlige investeringer, tar bakmennene i slike operasjoner seg ikke bryet med å investere. De nøyer seg med å stikke av med investorenes penger, eller for å være mer nøyaktig: De bruker pengene de har fått fra de ferskeste investorene til å betale de eldre, og stikker resten i egen lomme.

Man trodde man kjente til alle former for «Ponzi schemes». Pyramidespill virket begrenset til de mest underutviklede finanssystemer eller samfunn som ennå ikke har oppdaget moderne bankvirksomhet. Bakmennene var vanlige skurker som dukket opp fra intet med vidunderlige løfter og robbet sparepengene til lettlurte kunder. Disse pyramidene falt som regel ganske raskt, fordi jo mer pyramiden vokser desto større summer må hentes inn, de godtroende fjolsene ble blakke og svindelen ble avdekket. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0