I havnebyen Lázaro Cárdenas på den meksikanske vestkysten, klarte narkokartellet Tempelridderne å ta fullstendig over havna og gruvedriften. Hæren måtte gripe inn for å få dem bort.

«Velkommen til Lázaro Cárdenas, en trygg havn». Det er umulig å unngå disse plakatene ved innkjørselen til denne lille byen sør i delstaten Michoacán på vestkysten av Mexico. Budskapet er et håp snarere enn en beskrivelse. Et håp om at regionen skal befris fra utryggheten som har hjemsøkt den i mange år.

Havna er omgitt av store jernforekomster og åpner ulike sjøveier for lokale handelsvarer over Stillehavet, spesielt til Kina. Lázaro Cárdenas (oppkalt etter presidenten som nasjonaliserte oljen i 1938) rår over den meksikanske vestkystens viktigste industrianlegg og flere prosjekter ligger på tegnebrettet. På starten av 2000-tallet tok Tempelridderne over havna. Kartellet herjer i hele delstaten Michoacán. I november i fjor lanserte hæren og det føderale politiet en felles operasjon for å jage dem vekk. Myndighetene har erklært seier, men innbyggerne i Lázaro Cárdenas er noe mer forsiktige.

Tentaklene i nettverket

Jernhandel er ikke det første man assosierer med kriminelle organisasjoner. Men da president Felipe Calderón (2006–2012) startet «krigen mot narko» tvang han kartellene til å finne flere jaktmarker. I årevis hadde havna i Lázaro Cárdenas vært Tempelriddernes senter for import av kjemiske produkter fra Kina og metamfetaminproduksjon. Da mange av laboratoriene ble ødelagt, våknet interessen for jern. «Det er en enkel justering av forretningsmodellen,» forteller krimjournalisten Carlos Torres: «Tempelridderne kjente regionen godt. Og framstilling av jern er ganske lik metamfetaminproduksjon, som kartellet hadde mange års erfaring med.»

Å ta kontroll over havna var bare det første steget for å feste grepet om gruveindustrien. Med en effektiv cocktail av trusler, diplomati og korrupsjon sikret de seg støtte fra statsansatte på alle områder, fra mineralutvinning i fjellene rundt Lázaro Cárdenas til båttransport mellom gruvene og brygga. Tempelridderne hadde kontroll over nesten halvparten av gruvene i Michoacán da jernimperiet deres var på topp i 2013, forteller guvernøren i Michoacán, Salvador Jara Guerrero (Partido Revolucionario Institucional, PRI). I enkelte tilfeller ledet narkokartellet utvinningen selv. I et intervju på britiske Channel 4 skryter kartellederen Servando Gómez Martinez (nå på flukt) av at kinesiske kunder selger det meksikanske jernet videre i Kina (med solid profitt).

Kartellet var ikke fornøyd med å skaffe gruvene og få på plass en regulær handel. De infiltrerte hele delstatsapparatet for å få de nødvendige tillatelsene for virksomheten. Tentaklene i nettverket deres strakte seg fra tollmyndighetene til kontoret til den tidligere borgermesteren, Arquimides Oseguera, som ble arrestert i april i år for sin innblanding i flere bortførings- og utpressingssaker. «Penger under bordet fungerte så godt fordi alle var med på spillereglene: Ta imot pengene eller dø,» forteller en havnefunksjonær. Det samme berømte «tilbudet du ikke kan avslå» som i Francis Ford Coppolas Gudfaren.

Illusorisk trygghet

Tempelridderne lykkes rett foran øynene på politiet, som så sine kontrollforsøk prelle av på kartellets granittorganisasjon: «Politiet angrep kartellets lastebiler med skytevåpen, men de tok ikke ondet ved roten,» sier Torres. Han antyder også at økningen i drap ikke påvirket gjengenes makt, og heller ikke tilknytningen til den politiske makten. «Ikke engang politiet var til å stole på,» sier guvernør Jara Guerrero. Etter hans mening gjorde korrupsjonen på toppen de lokale myndighetene fullstendig maktesløse: «En militæroperasjon var den eneste løsningen.»

Operasjonen startet 4. november i fjor. I løpet av noen dager fjernet militæret, marinen og politiet alle havnemyndighetene og stanset all gruvevirksomhet i regionen. Siden har havna vært under militær kontroll: «Vi har sørget for omgivelser der det kan drives lovlig handel uten trusler fra den organiserte kriminaliteten,» sier Jorge Luis Cruz Ballado, den tidligere generalen som ledet operasjonene. Silvestre Sandoval, som har arbeidet på havna i en mannsalder, er enig: «Nå begynner folk å komme ut i gatene igjen om natta. De er i barene til sent på kvelden.»

Mange innbyggere mener likevel at regjeringen overdriver framskrittene. Tempelridderne er neppe forsvunnet, de venter tålmodig på at hæren skal dra sin vei. Pedro Tapia har drevet en sykkelbutikk i over femti år. Etter hans oppfatning er den nye tryggheten i byen illusorisk: «Dessverre forsvinner ikke kartellene så lett. Å sikre havna er ikke nok til å fjerne korrupsjonen. Dersom regjeringen ikke også investerer i sosiale tiltak, vil kartellet komme tilbake så snart hæren har vendt ryggen til.» Å kjempe mot fysisk utrygghet innebærer også å kjempe mot sosial utrygghet. Det virker ikke som om myndighetene er overbevist.

Undergraver staten

For Tempelridderne har gruvedriften vært svært lukrativ. Eksporten til Kina har skutt i været, fra 1,5 millioner tonn i 2012 til 4 millioner tonn i 2013 (en vekst som ironisk nok samsvarer med president Enrique Peña Nietos løfte om å redusere handelsubalansen mellom de to landene).

Bør ikke innbyggerne være takknemlig for veksten? Det ville nok kartellet stille seg positivt til. Lederen Servando Gómez liker å framstille seg som en Robin Hood og ser seg mer som en velgjører enn en drapsmann. Han har fått tilnavnet «la Tuta» («professoren») og farer rundt i landsbyene, raus med håndtrykk og penger. Han har dukket opp i flere videoer som ligner politiske reklamer for å promotere Tempelriddernes virksomhet. I en video fra august i fjor, er han omgitt av menn med våpen og finlandshetter i skogen, og leverer en halvtimes lang forsvarstale: «Tempelridderne er et nødvendig onde. Ja, vi begår ulovlige handlinger, men vi respekterer folk som arbeider hardt [og vi] ivaretar interessene til innbyggerne i Michoacán.»

Gjennom den lovlige gruvedriften forsøker kartellet å styrke sitt image som gode ledere. Har de ikke fått fart på økonomien, der den meksikanske regjeringen har feilet med sine tradisjonelle kommersielle metoder? I intervjuet med britiske Channel 4 trakk Gomez fram skipsflåten sin og de mange utenlandske kundene for å framstå som dyktig forretningsmann.¹ «De har tjent mye penger og skapt en viss form for økonomisk utvikling i Michoacán med arbeidsplasser i gruveindustrien,» sier kriminologen Carlos Vilalta fra Senter for økonomisk forskning og undervisning. «Men for å få framgang, må kartellene bryte lover og korrumpere de offentlige maktsentrene. I det lange løp er dette systemet selvødeleggende. Kartellet er både et rovdyr og en parasitt som ender opp med å undergrave staten.» En stat som nå stort sett er ute av stand til å spille sin rolle i kampen mot den ulovlige handelen, mens kartellet ser seg selv som erstatter for staten. I videoen fra august i fjor forsvarte «la Tuta» kartellets handlinger med å si at «noen må påta seg å regulere narkotikahandelen.»

Oversatt av L.H.T.

Ladan Cher er journalist, i Mexico for Le Monde diplomatique.