Europeisk politikk opplever for tiden en periode med polariseringer. Det er ingen tilfeldighet, men en reaksjon på at det nyliberale prosjektet er blitt radikalisert etter finanskrisen i 2008: brutal vekst i ulikheter, raskere nedriving av velferdsstaten, forvisning av millioner av arbeidere fra det som inntil nylig gjorde dem til fullverdige samfunnsborgere: arbeidet. En rekke økonomiske og sosiale sjokk har rystet partilojaliteten, vraket fortidens konsensus og skapt endringer det er vanskelig å spå utfallet av.
Hvorfor polariseringer, i flertall? Fordi selv om de som oftest er et resultat av fenomener knyttet til europeisk politikk (som sparepolitikken og flyktningproblemet) kommer de til uttrykk i nasjonale konflikter og varierer fra det ene landet til det andre. (…)
