Foto: Shutterstock.

Hvor ble verden global?

Globalhistorien har tilført historiefaget et etterlengtet ikke-vestlig perspektiv. Men spørsmålet gjenstår om hvorfor nettopp Europa gjorde verden global?

World history, global history og big history dukket opp i USA på 1980-tallet og ble en enorm suksess i akademia. Disse mer eller mindre overlappende retningene i historiefaget spredte seg så til Europa, Latin-Amerika og Asia i de to påfølgende årtiene. Det dreier seg strengt tatt ikke om en ny historisk skole, til det er arbeidene som hevder å tilhøre disse grenene for metodisk og kunnskapsteoretisk avvikende, i likhet med konklusjonene. Det dreier seg snarere om å se menneskehetens historie i et globalt perspektiv.

Det betyr først og fremst å fjerne historiens tradisjonelle sentrum. Det vil ikke bare si å ikke redusere menneskehetens historie til en sammenstilling av avgrensede nasjonalstatlige historier, men også å frigjøre seg fra eurosentrismen eller det vestlige perspektivet. Inntil relativt nylig så historikerne historien ut fra Europa eller Vesten, som i århundrer hadde dominert resten av menneskeheten, når de ikke gikk så langt som å benekte at de andre sivilisasjonene hadde en egen historie. Globalhistorie gir i stedet flere komparative innfallsvinkler mellom nasjonene, kontinentene og sivilisasjonssfærene ved å vise hva de har felles så vel som hva som skiller dem, samtidig som de ses som likeverdige. Retningen ligner dermed på såkalt connected histories,[ref] Uttrykk brukt av historikeren Sanjay Subrahmanyam om en historisk metode for å rive ned barrieren mellom de nasjonale historiene og kulturområdene gjennom å studere interaksjon på både lokalt, regionalt og globalt nivå. Red. anm.[/ref] ved at den retter blikket mot gjensidig påvirkning, sirkulasjonen mellom ulike områder, og mot kulturell og biologisk utveksling som følge av den europeiske ekspansjonen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

Militærets evige gjenkomst

Neste sak

Qatars jakt på venner

Andre saker om Historie

Default thumbnail

Falskmyntnere

Når EU-parlamentet skriver historien i stedet for historikerne. Vestlige ledere og intellektuelle

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når

Keynes og fredens pris

Versaillestraktaten nevnes vanligvis for de påståtte konsekvensene, nemlig at fredsoppgjøret kvalte Tyskland

Myntenes makt

Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget

0 kr 0