Frigjøring og annektering

For østtyskerne er Berlinmurens fall en fortelling om politisk frihet og frigjøring fra et forhatt regime, men også en fortelling om et land og et folk som ble avviklet og økonomisk ruinert.

Start

Fortellingen om 9. november 1989 akkompagneres vanligvis av Beethovens «Ode til gleden» og bilder av jubelen, friheten og fiolinisten Mstislav Rostropovitsj som spiller ved den falleferdige muren, en fortelling om andre muligheter, om Helmut Kohls løfte om «blomstrende landskap». Men nylig har en disharmoni kommet til overflaten, en diskrepans mellom den store fortellingen om «gjenforeningen» og den brutale hverdagen som fulgte etter den «fredelige revolusjonen».

Årets markering av Berlinmurens fall har fått en mindre triumferende tone enn tidligere. Ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) fikk 20 prosent oppslutning i flere delstater i det tidligere DDR i valgene i år. Samtidig viser en meningsmåling publisert i Die Zeit 3. oktober at «58 prosent av østtyskerne ikke føler seg bedre beskyttet mot statlig vilkårlighet enn i DDR», mens flere bøker som forteller om 90-tallet fra «tapernes» synsvinkel har havnet på bestselgerlistene. Det er noe som halter i solskinnshistorien om et gavmildt Vest-Tyskland som ga både demokrati og deutsche mark til sin nabo, som var ruinert av fire tiår med kommunistdiktatur.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

Franco splitter fortsatt Spania

Neste sak

Hvor lenge kan NATO fortsette?

Andre saker om Tyskland

0 kr 0