Utbombede bygg midt i Teheran, røyksøyler i horisonten. 13. juni startet angrepet iranerne hadde fryktet i årevis. I de tidlige morgentimene flyktet de rikeste innbyggerne til villaene sine ved Kaspihavet. Køene vokste utenfor bensinstasjonene og matbutikkene. De mange dagarbeiderne mistet sine magre, men livsnødvendige inntekter, mens politisjefen etterlyste øyenvitner for å finne «terroristene» som skjulte seg i befolkningen.
De israelske jagerflyene tok raskt kontroll over luftrommet over Iran og ødela, i det minste på overflaten, atomforskningsanlegg og missilutskytingsbaser. Angrepet var spektakulært, med målrettede drap på forskere og ledere i hæren og Revolusjonsgarden, den paramilitære organisasjonen som er direkte underlagt ayatollah Ali Khamenei, regimets øverste leder. Dristig infiltrasjon og overlegen teknologi synes å ha gitt en stor fordel til Israel, som også kunne stole på sin lojale beskytter USA, som en uke senere bombet atomanlegg og forårsaket «monumentale skader», ifølge president Donald Trump. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
