Den kubanske opposisjonens to ansikter

Siden 1959 har USA ført økonomisk krig mot Cuba, og finansiert høyreekstreme opposisjonsgrupper med base i Florida. I Havanna sliter en ny generasjon med å finne et annet politisk utløp for sin frustrasjon.

Innbyggere i kø i Havanna, 28. mars. Etter koronapandemien og en mislykket valutareform har hverdagen blitt stadig vanskeligere for kubanerne. Foto: Jen Golbeck, Sopa / Alamy.

Den 11. juli 2021, mens det fortsatt var sosial distansering, nedstengning og andre koronatiltak i store deler av Latin-Amerika, samlet store folkemengder seg i Havanna og på resten av Cuba. Med rop om «Frihet!» og den velkjente protestsangen «El pueblo unido jamás será vencido!» («Det forente folket vil aldri bli beseiret») ga mange kubanere uttrykk for sin fortvilelse over den økonomiske kollapsen i landet. Denne dagen og i ukene som fulgte, ble over tusen mennesker arrestert, og flere hundre fikk lange fengselsstraffer.

Fire år senere forteller «Antonio» om den dagen med et tomt blikk. «Sønnen min er blitt en liten gamling», sukker moren Gabriela, som sitter ved siden av ham i et fattig strøk i utkanten av hovedstaden. Familien på seks bor i et lite bortgjemt hus på toppen av en smal trapp som fører ned til en støyende gate. Stua og kjøkkenet er på knappe ti kvadratmeter. Det er sent på ettermiddagen. Strømmen er gått, en daglig hendelse som gjør livet vanskeligere for de fleste kubanere. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal