FNs panamerikanske røtter

I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.

oktober 2025
Den første panamerikanske konferansen i 1890. Foto: Christine Kohler / Istockphoto.

Lenge før den 39 etasjer høye FN-bygningen i New York, tegnet av Le Corbusier og Oscar Niemeyer, ble symbolet på globalt diplomati, fant et møte sted i Washington i et fire etasjers mursteinshus fra midten av 1800-tallet. I boligen bygd for den tidligere borgermesteren Richard Wallach gjennomførte representanter fra 17 latinamerikanske land, på initiativ av USAs utenriksminister James G. Blaine, en diplomatisk maraton fra 20. januar til 27. april 1890. Møtet skulle senere bli kalt den første panamerikanske konferansen.

På et av de få fotografiene fra denne perioden poserer rundt førti menn på trappa ved inngangen til «Wallach Mansion». Alle er hvite og har skjegg eller bart. Noen er kledd i gallauniform, men de fleste går i frakk med smal krage og flosshatt. Uten å vite det skulle de så frøene til det vi i dag kaller multilateralismen. Møtet satte i gang en dynamikk som ledet til opprettelsen av multilateralismens mest symbolske institusjoner, Folkeforbundet i 1919 og De forente nasjoner i 1945.
(…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal