I Latin-Amerika, som andre steder, var kulturen en av slagmarkene i den kalde krigen. Kubanske José Gómez Sicre (1916–1991) spilte her en sentral rolle, til tross for at han selv framstilte engasjementet sitt som rent kunstnerisk. «Min rolle som kurator og kritiker har vært å orientere, åpne dører, presentere og fremme nye kunstnere fra Latin-Amerika», forklarte lederen for Enhet for visuell kunst i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) fra 1946 til 1976. «I beste fall å etablere en ny standard for kunstneriske verdier, å bidra til å definere en ny kanon.»
«Før Gómez Sicre fantes det argentinsk eller meksikansk kunst, peruansk eller venezuelansk kunst», påpeker den peruanske maleren Fernando de Szyszlo. Gómez Sicre løftet derimot fram ideen om en særegen «latinamerikansk» uttrykksform. «Det er ikke bare uttrykket ‘latinamerikansk kunst’ som står i gjeld til Gómez Sicre, men også selve ideen dette uttrykket bærer i seg», ifølge Szyszlo. Det handlet om en kunst som var mindre preget av den lokale – sosiale, politiske – virkeligheten enn en del av en «internasjonal kunst», som Sicre ble en talsmann for. Denne kunsten var mer kompatibel med og sto nærmere den vestlige avantgarden enn den meksikanske muralismen eller den latinamerikanske indigenismo, en tendens som var opptatt av å fremme urfolkenes kulturarv.
(…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
