Den 30. oktober møtte Donald Trump den kinesiske presidenten Xi Jinping i sørkoreanske Busan i forbindelse med toppmøtet til Apec (Asia-Pacific Economic Cooperation). Møtet mellom de to statslederne kom i stand etter ministersamtaler i Madrid i september, som banet vei for en de-eskalering av handelskrigen Trump startet. Trump kalte møtet i Busan «en stor suksess». Men møtet avslørte mest av alt begrensningene til den amerikanske strategien om å bruke gjensidig avhengighet som våpen mot en rival som nå er en økonomisk makt på høyde med USA.
For selv om begge sider har gjort retrett – Washington på økt toll for kinesiske varer, og Beijing på eksportrestriksjoner for sjeldne jordarter – har Kina kommet styrket ut av striden. Ikke bare har Washingtons forsøk på å bruke handel til å tvinge Kina i kne mislyktes, også de mer originale pressmidlene Det hvite hus har tatt i bruk siden Joe Bidens presidentperiode (2021–2025) – begrensning av handelen med halvledere, investeringsbarrierer – framstår nå som harmløse. I stedet for å hemme Kinas avansement i sentrale vitenskapelige og teknologiske sektorer har disse pressmidlene, ifølge Brookings Institution, «bidratt til å sette fart i utviklingen av Kinas defensive og offensive teknologisk-industrielle kapasitet». (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
