I vennskapets navn foretrakk kommunistregimene i Sovjetunionen og Polen å dekke over de etniske rensingene som fjernet de polske og ukrainske minoritetene på begge sider av grensen. På begynnelsen av 1990-tallet kom denne dystre fortiden opp til overflaten, og viste at volden ikke var glemt. I løpet av de tre neste tiårene endret fortellingen om dette mørke kapitlet seg i takt med de politiske omveltningene i de to landene.

Etter at kommunistregimet falt i Polen, fordømte det nye senatet 3. august 1990 Operasjon Vistula mot ukrainerne i Polen i 1947. Operasjonen presset på autoritært vis ukrainerne i grenseområdene i øst til å flytte til de tidligere tyske områdene Polen fikk etter krigen. Senatet lovet også at det ville «arbeide for oppreisning, så langt det er mulig, for den urett som oppsto som følge av denne operasjonen». (…)