Onfray om seg selv via Proudhon

I sin bok om anarkisten Pierre-Joseph Proudhon viser den hyperproduktive filosofen og medieyndlingen Michel Onfray ufrivillig hvor dårlig det står til med fransk filosofi og forlagsbransje.

juni 2026
Den franske anarkisten Pierre-Joseph Proudhon (1809–1865) og barna hans malt av Gustave Courbet i 1865.

I snart tjue år har jeg sittet i arkivene til det kommunale biblioteket i Besançon og transkribert flere tusen sider av de upubliserte manuskriptene til bysbarnet Pierre-Joseph Proudhon (1809–1865), en av den moderne anarkismens grunnleggere. Jeg ble derfor bekymret da jeg fikk høre om Michel Onfrays siste bok L’Anarchie positive. Du bon usage de Proudhon («Det positive anarkiet. Om god bruk av Proudhon»). For her har vi en forfatter som i snitt gir ut tre bøker i året, over 140 siden 1989, i tillegg til alle han har skrevet forord eller etterord til. Det sier seg selv at denne ubegripelig produktive forfatteren ofte irriterer forskere som tar seg tid til det tidkrevende arbeidet det er å sjekke fotnoter og bibliografiske tillegg.

En annen grunn til at jeg ble bekymret, er Onfrays merkelige utvikling som offentlig intellektuell. Etter Vi trenger ikke Gud: en håndbok i ateologi (2005), som ble godt likt av anarkister og progressive, har han gått fra å være nærmest fast gjest på den venstreintellektuelle radiokanalen France Culture til å bli provokatør-filosof i den ultrakonservative tv-kanalen CNews. Kanalen eies av ytre høyre-milliardæren Vincent Bolloré, som også eier ukeavisen Le Journal du dimanche, hvor Onfray har en fast spalte. Dette er altså filosofen som i 2002 startet et folkeuniversitet i Caen for å ta opp kampen mot Front national og ytre høyre etter at Jean-Marie Le Pen kom til andre valgrunde i presidentvalget. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!