Den 27. januar 1996 detonerte Frankrike en hydrogenbombe i tunneler gravd ut under atollen Fangataufa. Bomben var åtte ganger kraftigere enn den USA slapp over Hiroshima, og skulle bli den siste i en lang rekke av franske prøvesprengninger som startet i Sahara i 1960, da Frankrike ble verdens fjerde atommakt etter USA (1945), Sovjetunionen (1949) og Storbritannia (1952). Totalt gjennomførte Frankrike 17 prøvesprengninger i Algerie fra 1960 til 1966, og så 193 i Tuamotu-arkipelet i Fransk Polynesia fra 1966 til 1996.

Den lave befolkningstettheten i Fransk Polynesia (0,02 innbyggere per kvadratkilometer den gang) var sannsynligvis grunnen til at Frankrike i juli 1962 besluttet å gjøre det til et nytt forsøksområde. Men sprengningene førte likevel til ubestridelige sosiale og helsemessige skader. 29. januar i år, tretti år etter den siste prøvesprengningen, vedtok den franske nasjonalforsamlingen derfor det første utkastet til en lov som vil anerkjenne skadelidende som ble eksponert for prøvesprengningene, og gi dem en bedre erstatning. At vedtaket kom nesten nøyaktig tretti år etter den siste prøvesprengningen, var en «ren tilfeldighet», ifølge en av de to parlamentarikerne som la fram lovforslaget. Ikke desto mindre viser det at Frankrike fortsatt ikke har gjort opp sin atomgjeld.
(…)