I et mørbanket Havanna skiller et nyoppusset turkist hus seg ut i strøket Vedado. To frukttrær gir skygge til terrassen. En huske liver opp kunstgressplenen, mens sotede vinduer ut mot gata skjermer for innsyn. Foran inngangen sitter en gammel dame i en rullestol og snakker med seg selv. Hun er en av beboerne på TaTamanía, Cubas første private aldershjem som åpnet dørene i vår. Før var slike private virksomheter forbudt, men mangel på ressurser de siste årene har gjort tilstanden kritisk i de offentlige omsorgsinstitusjonene.

TaTamanía drives av et selskap startet av den tidligere barnelegen Yadira Álvarez og hennes mann, som er IT-ingeniør. Selskapet er et av mange tusener mipymes (micro, pequeña y mediana empresa, «mikro, små og mellomstore bedrifter») som har dukket opp etter at staten åpnet for slike private virksomheter i 2021. Etter koronapandemien valgte den kubanske regjeringen å liberalisere økonomien i et forsøk på å unngå full kollaps. I tillegg til USAs embargo, som har vært i kraft siden 1962, og Donald Trumps politikk for «maksimalt press» i sin første periode (med sine 243 sanksjoner mot øya), var øystaten hardt rammet av koronakrisen og en valutareform som fikk inflasjonen til å skyte i været. Den økonomiske liberaliseringen kom samtidig som de største demonstrasjonene siden 1959 rystet regimet, som svarte med å gå hardt til verks mot demonstrantene. (…)