I de fleste medlemsland vil EU-valget i mai handle om innenrikspolitikk og ikke felleseuropeiske problemer, selv om de nasjonale regjeringenes handlingsrom er sterkt begrenset av EU-traktatene. Venstresiden kan vise vei ut av blindsporet.
Konspirasjonsteoretikere forsøker bare å konstruere en fortelling om hva som skjer med dem, men mangler informasjonen og midlene til å gjøre det. Konspirasjonstenkningen er ikke en generell villfarelse, men første steg i en dannelsesprosess.
En lang og krevende økonomibok kan ikke selge mange hundretusen eksemplarer i USA, Europa og Kina uten å fange tidsånden. Det er tilfellet med Thomas Pikettys Kapitalen i det 21. århundre. Både analysen av ulikhetsveksten og løsningen synes å gjenspeile vår tids nærsynte blikk på økonomien.
Hva skjer når stormen når det siste tilfluktstedet? Neste ut i den europeiske krisen kan være Frankrike, og da er ikke veien lang til Tyskland. Eurosonen er fanget i en giftig spiral der de nyliberalistiske overlevelsesstrategiene graver en stadig dypere grav for det europeiske prosjektet.
70 prosent av den greske gjelda eies av utenlandske investorer. Dermed er landets politikk i praksis underkastet finansinstitusjonene, en situasjon som truer med å spre seg til Storbritannia, Spania, Italia og Portugal. Det finnes imidlertid en måte å sikre politikkens primat, nemlig å nasjonalisere gjelda.
Den nyliberale sjokkdoktrinen har nådd et nytt utviklingsnivå: Nyliberalismens egen implosjon, skaper nå sjokkbølgene som gjør at den kan intensivere sine angrep på staten.
Valget til nytt Europaparlament 7. juni skjer samtidig som unionens juridiske pilarer vakler under presset fra den økonomiske krisen. Er den institusjonelle og økonomiske krisen en anledning til å radikalt revurdere det europeiske prosjektet?
1987, 1997, 2000, 2007? Finanskrisene kommer tettere. Tidligere ville man kalt det populisme, men i hjertet av Europas finanssenter, London, har den britiske statsministeren Gordon Brown bestemt seg for å nasjonalisere storbanken Northern Rock. I Tyskland har staten måttet hjelpe IKB Deutsche Industriebank. I USA har Citigroup og Merrill Lynch blitt tvunget til å fri til statskapitalister og oljesjeiker i Asia og Midtøsten. Børsstormene er ikke nye, men snarere svært forutsigbare og del av den generelle dereguleringen i Europa og verden. Hvem lar seg forundre over at dette ender med katastrofe? Og hvem synes ærlig talt dette er underlig så lenge den økonomiske liberalismens mål er å fjerne alle hindre for investorer? Er tiden inne for en grunnleggende revurdering av den globale økonomiske institusjonen?
