Et gjenferd går omkring på venstresiden – EU. Det vil hjemsøke «de gule vestene» så snart de spør seg om konkrete politiske alternativer, noe som nå er tilfellet. For enhver idé om å gjøre «noe annet» er dømt til å stange mot muren av traktater. All politikk som må til for å skape sosial rettferdighet er formelt sett umulig med dagens EU-traktater. De gjør det umulig å stanse innstrammingspolitikken som ødelegger offentlige tjenester, fjerne den demokratiske anomalien med en uavhengig sentralbank uten den minste politiske legitimitet, rive ned strukturene som gir finanssektoren så stor makt over selskaper og regjeringer, få slutt på den falske konkurransen (gjennom sosial dumping og miljødumping) og den uhemmede utflyttingen av arbeidsplasser, samt ta tilbake muligheten for statlig støtte.
«Så la oss endre traktatene!» Etter det «sosiale Europa» er «den demokratiske euroen» den nye illusjonen som lar den «inkonsekvente venstresiden» utsette den uunngåelige konfrontasjonen med EU-problemet. Alle, fra Yanis Varoufakis (se «For en europeisk vår i mai») til det franske sosialistpartiets Benoît Hamon og det moderate venstres nye ledestjerne Raphaël Glucksmann, vil «endre traktatene». La oss fortelle dem det først som sist: Det kommer ikke til å skje. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
