/

California-effekten

Californias klimaoffensiv kan framstå som selvsmiger fra optimismens uoffisielle verdenshovedstad, men den bærer i seg et rikt potensial – både politisk og filosofisk.

Koden fra Damaskus

Storpolitisk spill, intern rivalisering og en kjærlighetshistorie med ni liv, masker og pokerfjes. Spionserien Le Bureau er tilbake med fjerde sesong.

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste omveltningene i samtiden og nazismens framvekst.

På kanten

Med Leave no trace giver Debra Granik et følsomt indblik i et Amerika, vi sjældent ser noget til.

Det var en gang i Amerika

Nick Drnasos Sabrina er den første tegneserien nominert til Bookerprisen. Nominasjonen splitter både litteraturmiljøet og tegneserienes kadre, men det moralske samtidsdramaet om Trumps USA bør vinne prisen.

Den åndelige underkastelse

Klostrene på Athos var for bare nogle årtier siden på nippet til at lukke. Nu strømmer unge mænd til. Hvad driver dem til at træffe det radikale valg at blive munk for livet?

Boksing som terapi

Filmer om boksing eller fengsel, eller begge deler, har nok av klisjeer å by på. A Prayer Before Dawn har heldigvis fotarbeidet i orden.

Tyrkia på skjermen

Tyrkias tv- og filmindustri opplever stor suksess verden over. Men nasjonalismen gir til tider en kitsch som kan bli for påtrengende for utenlandske seere.

Menneskedyret

Beast er en utraditionel seriemorderfilm, der på raffineret vis gør brug af antydninger. Samtidig er den en interessant granskning af parforholdet.

/

Bortenfor Bollywood

Mytologiske fortellinger og superhelter har lenge hersket i indiske tegneserier. Nå bytter en ny generasjon tegnere ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap.

/

Tilbake til Edens hage

Mennesket ble lenge ansett som Guds favoritt. Selv da dette verdenssynet mistet sin relevans beholdt mennesket sin opphøyde posisjon. Dette hierarkiet blant de levende vesenene blir nå utfordret.

Revolusjonen ifølge Chagall

Kunstrevolusjonen etter 1917 blir oftere forbundet med Kasimir Malevitsj enn Marc Chagall. Chagall bidro imidlertid også med en kunstskole hvor avantgarden møtte folket.

Default thumbnail

Bør dyr få borgerskap?

Mennesket har ikke lenger monopol på rettigheter. Universitetene i Basel og Barcelona tilbyr nå grader i dyrerett. Fagets framvekst viser den gryende institusjonaliseringen av en dyrerett, spesielt i de rike landene.

Jorden tænker i mig

Er det muligt at skabe en tænkning der undersøger nye muligheder for liv i verden, men som ikke ikke længere har mennesket som centrum, spørger en ny dansk introdukton til den spekulative realisme.

Den grønne Marx

Det er blitt hevdet at miljøkrisen svekker Marx’ analyser fordi han ikke tar opp miljøspørsmålet. Men ifølge John Bellamy Foster er miljøvern og sosialisme to sider av samme sak hos Marx.

Verden som sirkus

Når Fellini-klassikeren La dolce vita fra 1960 relanseres i sommer møter vi den med en blanding av søte forventninger og bekymring for gjensynets skuffelser. Hva gjenstår av fordums storhet?

Afstandens erotik

Med The Eroticization of Distance søger den amerikanske filosof Joseph Kuzma at skrive et helt nyt kapitel til historien om Nietzsche. I hans oversete kærlighedsfilosofi spiller den uopfyldte længsel en afgørende rolle.

1 2 3 4 5 6 44