Ubrukelig Storebror?

I Storbritannia kan man bli filmet av overvåkingskameraer hele tre hundre ganger om dagen. Men den berømte, beryktede og bredt eksporterte modellen leverer ikke som forventet. Selv forkjemperne innrømmer at den er «fullstendig mislykket». Orwells kontrollsamfunn ser ikke ut til å være rett rundt hjørnet.

Oppvåking eller overvåking?

Hva er nettets framtid? Med internetts andre generasjon, Web 2.0, kom kreativiteten, informasjonsdelingen, samarbeidet, brukerstyrte websider og sosiale nettverk som Facebook og Myspace. Ifølge messen Internetworld som fant sted i London i mai, vil Web 3.0 få «sunn fornuft» og bli i stand å forstå hva du ønsker når du surfer på nettet. Det nye fortolkende Web 3.0 vil konstant overvåke nettbruken din og benytte avanserte «intelligente agenter» for å prioritere relevant informasjon. Men vil et «tenkende» internett skape en vilje til å overvåkes hos nettbrukerne??

Plateforskyvninger på nettet

Nettet skaper ikke nødvendigvis mangfold. Kampen om markedskontrollen over internett er i gang. Det globale markedet for direkte markedsføring ble i 2007 beregnet til 40 milliarder dollar, og antas å doble seg de nærmeste årene. En stor del av økningen forventes å skje på nettet. Derfor har Microsoft lagt inn bud på nettgiganten Yahoo, mens Google har lansert en offensiv mot Microsoft med sine nye kontorpakker på nett. Er vi vitne til den endelig kampen om markedsmakten på nettet?

En arkaisk industri?

Mixtapen ble til på en tid da det nærmest ikke fantes plateselskaper som ga ut rap. Den ble etter hvert selve bastionen for rappens kreativitet, et sted for full kunstnerisk frihet. Så ble den også en viktig arena for plateselskapene, som brukte den til å finne nye talenter og markedsføre etablerte artister. Men av uante grunner har plateselskapene nå brutt den stilltiende enigheten. På tross av at mixtapene er en gullgruve for plateselskapene, har de begynt å anmelde mixtape-produsentene.

«Du er netværket»

Er det offentligheder som Wikipedia og fri software, der skal sikre demokratiet mod markedskræfterne? Den 31. udgave af festivalen Ars Electronica i Linz sagde farvel til privatlivets fred for at byde nye fællesskabsfunderede offentligheder velkommen. Generelt bestod modstanden i at appropriere overvågningen i den kritiske tankes og kunstneriske sensibilitets navn. Der skal kæmpes ligeså hårdt for offentligheden 2.0 som for privatlivet 2.0. Ja, hvem skal overvåge dem der overvåger?

/

Informationssamfundets sande drivkraft

Med A Hacker Manifesto skrev australske McKenzie Wark et manifest for en ny klasse og en klassekamp: Kampen mellem vektoralister og hackere. En hacker er enhver, som producerer ny information, men er tvunget til at sælge retten til den. Vektoralistene er den der ejer den globale informationsproduktionens midler. Le Monde diplomatique har mødt Wark og snakket om kampene omkring hvem der ejer kulturen, hvem der ejer videnskaben. Og kampen for at kan den også løsrive sin produktivitet, og information, fra den vektorale klasses kontrol.

Allestedsnærværende computere

Avisen New York Times fortalte for en tid siden leserne at mange kredittkort nå umerkelig kunne leses på avstand av svindlere, såkalt «hemmelig skanning». Man tappet penger fra kortholderens konto. En mengde billige, robuste og kraftige mikroprosessorer integreres nå i våre daglige omgivelser. Hvordan vil det være å leve dag inn og dag ut på et sted hvor datateknologi er så omfattende og intimt integrert? Og hvordan ser hverdagslivet ut når selv den enkleste og mest ubevisste handlingen–å gå gjennom en døråpning, sette seg på en parkbenk eller stoppe en taxi–innebærer sofistikerte utvekslinger med informasjonsprosesserende systemer?

Har informatikken et kjønn?

De gamle sosiale kjønnskillene er vanskelig å få bukt med. På 80-tallet mente man at datamaskinene var kjønnsløse. Dessuten studerte mange jenter informatikk. Men vinden har snudd. I dag er informatikk en av få vitenskapelige disipliner som har synkende kvinneandel. Selv om IKT-bransjen har lav arbeidsledighet og ikke-diskriminerende lønninger, er den i ferd med å bli mannsdominert. På begynnelsen av datamaskinens historie spilte kvinner en sentral rolle. Eksempelvis formulerte Ada Lovelace i 1842 den første dataalgoritmen, og på 1950-tallet lagde Grace Hopper den første kompilatoren for programmeringsspråk. Den synkende kvinneandelen knyttes nå til stereotypier om kjønnsroller – som informatikeren som lidenskapelig programmerer.

Informasjonssamfunnets økologi

Akademikere har siden midten av 80-tallet vært opptatt av at informasjonssamfunnet skal tilpasses proprietær produksjon, på bekostning av ikke-kommersielle alternativer og nettverksproduksjon. I Skandinavia øker nå kravet om «nettsensur». Samtidig arbeider en amerikansk it-grasrot for politisk regulert «nettnøytralitet», som vern mot kommersiell inngjerding av den digitale infrastrukturen. Kjernen i disse konfliktene er et teknologiparadigme som forhindrer nye og mer effektive internettløsninger. Danske nettleverandørers blokkering av det russiske nettstedet Allofmp3.com varsler en intensivering i opphavsrettsbransjenes strategi.

Den digitale makten

Informasjonsmylderet har utvilsomt ført til en endring i måten media fungerer på. Profesjonelle journalister lar seg forlede av gale opplysninger på internett. Og mindre utdannede og mindre velstående mennesker har en tendens til å begrense sine bevegelser på internett til kommersielle nettsider som tilhører de store medieaktørene. Ensidig fokus på bloggernes revolusjonerende kraft kan bidra til å overskygge det faktum at multinasjonale sammenslutninger innen massemedia bruker internett for å styrke sin innflytelse og makt. De har utviklet sofistikerte metoder for å kanalisere internettrafikken til deres egne sider.

/

Både kolonial og digital

Ett av Israels største programvareselskap, Matrix, har etablert filialer i denne israelske bosettingen på Vestbredden. Her finnes billig arbeidskraft, røvet land, statssubsidier og annen offentlig støtte, politimenn og soldater som sørger for sikkerheten–og hengivne og disiplinerte arbeidere.

/

Nyliberal sukkerkledning

Cyberspace var et paradis hvor alle drømmer skulle oppfylles. Forbindelsen mellom alle datamaskiner i verden skulle forme en «global hjerne» eller skape sosiale strata, og virkelige migrasjonsstrømmer skulle etableres på internett. Troen på det kybernetiske paradis er fremdeles intakt.