Plyndringen av fri programvare

På 1990-tallet dukket det opp en annen digital verden i utkanten av den nye IT-industrien. Hobbyutviklere rundt omkring i verden fant sammen i communities, samfunn, for å bygge programvare som konkurrerte med «proprietære» programmer. Operativsystemet Linux, webserveren Apache og medieavspilleren VLC er noen kjente eksempler. De ga fra seg sine eksklusive rettigheter til det de laget, ikke bare fordi de så at det hadde ikke-økonomiske fordeler, som glede, læring, omdømme og jobbmuligheter, men også av moralske grunner: Med en copyleft-lisens (som General Public License, GPL) fikk brukerne rett til å kjøre, kopiere, endre og distribuere datakode. Til gjengjeld måtte alt de laget med denne koden ha samme lisens. Hvordan står det til med bevegelsen for fri programvare i dag?

Svaret er heller nedslående: Bevegelsen har blitt kuppet, innlemmet og overtatt av datagigantene i Silicon Valley, av Google, Apple, Facebook, Amazon og Microsoft (Gafam). I så stor grad at åpen kildekode (begrepet industrien bruker om fri programvare for å unngå å snakke om det frie aspektet) nå befinner seg i hjertet av den digitale økonomien. Ifølge en undersøkelse fra 2018 blant 1200 ansatte i IT-bransjen inneholder mer enn ni av ti programmer deler av programmer fra den «frie» verdenen. Denne integrasjonen av «fri» kode begynte tidlig på 2000-tallet hos IBM og ble fullbyrdet i 2018 med Microsofts oppkjøp av verdens største kodedelingsplattform GitHub for 7,5 milliarder dollar. Selskapene betaler noen utviklere og tjener på gratisarbeidet til andre. Utviklingen har dermed ikke ført til den frigjøringen kritiske intellektuelle mente fri programvare ville føre til.
(…)