EUs nye forslag til forordning om digitale tjenester blir framstilt som et viktig redskap for å bekjempe hatytringer, desinformasjon og plagiat, men den truer i realiteten både ytringsfriheten og tilgang til informasjon på nett i Europa.
USA og EU presser på for WTO-forhandlinger om «elektronisk handel» for å få anerkjent persondata som en vare på lik linje med alle andre.
Den som ikke vil forsvare Assange bør også tie om kinesernes misbruk av den digitale kontrollen.
Med publiseringen av millioner av hemmelige dokumenter har Julian Assange gjort jobben man forventer av journalistene. Er det derfor disse nå synes å ha forlatt ham når han trenger deres støtte som mest?
Mark Zuckerberg hevder Facebooks mål er å bryte ned sosiale barrierer og styrke fellesskap. På sitt eget hjemsted i San Franciscos Bay Area gjør selskapet alt annet enn å redde sosiale møteplasser.
Googles nye algoritme baserer seg på at de store mediene er troverdige mens de alternative er mistenkelige. Dermed forsvinner mye av den beste, mest presise og uavhengige journalistikken fra Google-søkene.
Sosiale medier stimulerer til politisk mobilisering, men ikke nødvendigvis fordi de sprer sannhet. Dagen de egyptiske myndighetene stengte all kommunikasjon over internett og mobilnett tok opprøret av for alvor. I urolige tider kan mangel på informasjon være mer effektivt enn nøyaktige redegjørelser for makthavernes overgrep.
Ny overvåkningsteknologi truer prinsippet om nettnøytralitet. Nettleverandører, mobilselskaper og markedsførere ser nye muligheter til å tjene store penger på selektive tjenester og påtvungne begrensninger. Men et enda mer lukrativt marked har vestlige selskaper funnet i overvåkningsivrige land som Syria og Kina.
En nettside har fått Obama-administrasjonen til å skjelve. Men uansett hva enn som vil skje med WikiLeaks, kan ingenting hindre framtidige lekkasjer i samme størrelsesorden. I kjølvannet av avisoverskriftene, er et nytt informasjons- og nyhetslandskap i ferd med å få fotfeste.
FOR NOEN DAGER SIDEN ba Facebook meg skifte navn. Ikke fordi jeg hadde valgt et grisete pseudonym, oppfordret til rasisme, eller stjålet navnet til den allmektige Mark Zuckerberg (sjefen, grunnleggeren og hovedaksjonæren i nettstedet Facebook). Jeg hadde heller ikke valgt meg et navn som lignet på et eller annet varemerke. Det jeg hadde gjort ,var å skrive familienavnet mitt i blindeskrift. Teknikerne til det kalifornske nettstedet hadde plutselig bestemt seg for at dette ikke lengre var typografisk korrekt.
Nylig ble Store norske leksikon fritt tilgjengelig på nett, og ikke nok med det: Det tradisjonsrike leksikonet skal også kunne redigeres av brukerne. Inspirasjonen kommer fra det åpne, brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia, som er selve symbolet på nettets frie kunnskapsproduksjon og -deling.
Vår higen etter «natur» er i ferd med å ødelegge naturen. Internett gjør det nå mulig å bo midt i naturen, arbeide der og kjøpe alt man trenger uten å dra til byen. I USA og Japan er idealet om å leve i nærheten av naturen svært sentralt for den kulturelle selvoppfattelsen. Dette idealet er nå i ferd med å skape en særegen form for bosetninger som verken er urbane eller rurale: den «diffuse byen». Landsbygdas tradisjonelle bønder fortrenges av innflyttere som sosiologisk sett er byborgere. Men svært få i de to landene reflekterer over det paradoksale ved at det menneskelige presset på miljøet ødelegger selve målet for deres søken.
I Norge fråtser vi i Facebook, YouTube og MySpace, og kommuniserer fritt med omverden. I hvert fall opplever vi det slik selv. Det er sjelden vi stopper opp for å reflektere over denne friheten, og vi bryr oss pent lite om at Yahoo og andre nettgiganter utleverer nettkameratene våre til politiet. At Yahoo gjør et
En ny type solidaritet forener alle nettsurfere med ønske om å uttrykke sine egne meninger og følelser omkring attentatene i New York og Washington i 2001. Støttet av tekniske, økonomiske og politiske argumenter, tør man å stille seg kritisk til de offisielle og lojale versjonene. Men å jobbe med informasjon er imidlertid et arbeid som må læres–det har sine regler, blant annet verifisering av kilder og fakta.
Med internett er vi stadig mer vant til å få gratis tilgang. I reklamebransjen er kunden en annonsør, leverandøren en kringkaster/utgiver og varen er en fjernsynsseer eller en leser. På den annen side har velferdsstaten og skolevesenet blitt en så naturlig del av vårt landskap at vi ofte glemmer hvor vanskelig det var å innføre dem.
Cyberspace var et paradis hvor alle drømmer skulle oppfylles. Forbindelsen mellom alle datamaskiner i verden skulle forme en «global hjerne» eller skape sosiale strata, og virkelige migrasjonsstrømmer skulle etableres på internett. Troen på det kybernetiske paradis er fremdeles intakt.
Den væpnede opposisjonen i Irak driver et intenst informasjonsarbeid via internett. Det handler ikke bare om grufulle gisselvideoer, men et tilsynelatende dynamisk nettverk av grupper som observerer hverandre, allierer seg med hverandre og konkurrerer med hverandre i noe som kan betegnes som en slags voldsøkonomi. Målet med en stor del av propagandaen er å gjøre deres aksjoner kjent og gjenkjent blant deres «kollegaer», enten de er allierte, konkurrenter eller potensielle rekrutter.
I mer enn 20 år har Richard Stallman kjempet for å frigjøre programvare, for at brukeren skal kunne ha kontroll over sin datamaskin.
Fra 10. til 12. desember 2003 ble verdens første verdenstoppmøte om informasjonssamfunnet avholdt i Genève. Initiativtaker til det tre dager lange møtet var FN, i kraft av den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU). Dette var en viktig begivenhet. Innen teknologi og kommunikasjon, kan toppmøtet sammenlignes med miljøkonferansen i Rio i 1992, både når det gjelder omfang, virkninger
Når du foretar et søk på internett, velger søkemotoren sider og serverer dem i prioritert rekkefølge. Den populære søkemotoren Google er basert på matematiske kriterier. Hvordan blir da verden seende ut ifølge Google?