Suverenitet til salgs
Regjeringer over hele verden investerer hundrevis av milliarder i utviklingen av «suveren kunstig intelligens», bare for å gjøre seg enda mer avhengig av amerikansk teknologi.
Kan bilder av hjerneaktivitet avsløre terrorister?
Kan man bruke nevrovitenskap til å avsløre om personer snakker sant eller usant? Ja, ifølge forskere som har funnet at bilder av hjerneaktiviteten vår kan vise om vi lyver. Men direkte dekoding og tolking av et individs tanker, hukommelse og intensjoner gjennom registrering av hjerneaktiviteten, har fortsatt mer med science fiction enn med virkeligheten å gjøre. På kortere eller lengre sikt vil alle metoder som går ut på å identifisere «løgnere» ved hjelp av nevrovitenskap reise legitime etiske betenkeligheter–enten de brukes i kampen mot terrorisme, i rettsvesenet eller i forbindelse med ansettelser.
Utvikling av trådløs teknologi
De to siste tiårene har bruken av mobiltelefon eksplodert. Vi utsettes for stråling fra mobiltelefoni på to måter
Alt under kontroll
De siste terrorangrepene i juli bare forsterker dagens kontrollindustri–enhver tragisk hendelse er et påskudd for å kreve mer åpen undertrykking. Institusjoner og selskaper ser i administreringen av frykt en varig kilde til makt, kontroll og profitt. Målet om sikkerhet mobiliserer nå verden, og hastverk rettferdiggjør handlinger uten demokratisk legitimitet. Overalt finnes et mylder av teknologiske svar på «sikkerhetsrisikoen». Koblede datasystemer (helsekort, kredittkort, elektroniske signaturer på internett, personlige opplysninger, sporing og kroppsavtrykk) skaper en ny samfunnsorden der staten og næringslivet oppnår en slags allmakt over individene. En «sivilisering» av hæren kombineres med en militarisering av undertrykkelsesapparatet–både offentlig og privat. I Norge er eksempelvis en forside i Aftenposten med justisminister Dørum som advarende ber oss være forberedt på terror, legitimerende for denne kontrollindustrien. Opprettholdelsen av permanent frykt skjer i en ideologisk arbeidsdeling mellom politikere, industrilobbyer, politimyndigheter og medier.
Mobilens vidunderlige verden
Hva kommer den eksplosive utviklingen innen trådløs teknologi av? Har vi virkelig et så stort behov for «konstant kontakt»–og hvor stor frihet gir mobiltelefonen oss egentlig?
Menneskeliv på Mars?
Både forskere og science fiction-forfattere har skrevet mye om såkalt terraforming, det å gjøre andre planeter beboelige for mennesker. Men hvor mulig eller ønskelig er det?
Tankens kontrol med maskinen
Teknologiske gennembrud indenfor hjerneforskning har gjort det muligt at udføre aktive handlinger alene ved tankens kraft. Men da megen hjerneforskning på området er finansieret af militære instanser, er perspektiverne i disse fremskridt uoverskuelige.
Grænser for ny teknologi
Moral og etik bruges kun til at trække grænser, når det gælder ny teknologi. Det afsporer debatten, siger filosof Kasper Lippert-Rasmussen.
I møtet med nye teknologier
Nye kommunikasjonsteknologier har t fått et betydelig oppsving. Denne måten å overføre beskjeder på fremmer kortere utvekslinger og brevsamtaler, især via elektroniske meldinger. Dessuten gir de den tilgjengelige informasjonsmassen en eksponentiell økning. Noe som er både fascinerende og foruroligende. Fascinerende fordi man godt kan merke at svært positive endringer innenfor opplæring og undervisning nå er innen rekkevidde. Foruroligende fordi alt dette avtegner en verden som heretter trues av avhumanisering og manipulasjoner. Hvilke nye problemstillinger har oppstått som følge av disse teknologienes eksplosjonsartede utvikling? Er mulig å gjøre motstand mot dem uten å bli bakstreversk?
Kloningens skjulte sider
Både når det gjelder genmodifiserte organismer og terapeutisk kloning, er vitenskapsfolk delt i synet på konsekvensene av deres forskning. Det er opp til regjeringer, folkevalgte og samfunnet som helhet å avgjøre hvordan man skal forholde seg til denne nye teknologien.