Terrorlover mot sivil ulydighet i Storbritannia
Da britiske domstoler frikjente aktivistene i Palestine Action for aksjoner mot israelske våpenprodusenter, svarte Labour-regjeringen med å terrorliste nettverket.
Da britiske domstoler frikjente aktivistene i Palestine Action for aksjoner mot israelske våpenprodusenter, svarte Labour-regjeringen med å terrorliste nettverket.
Kontroll over det nordvestlige Donetsk er et ufravikelig krav for både Russland og Ukraina. Ingen av partene virker rede til å betale den politiske prisen et kompromiss bærer med seg. Så lenge denne gordiske knuten ikke blir løst, vil krigen fortsette.
Siden uavhengigheten har Ukrainas oligarker formet landets politikk og økonomi, ofte med hjelp fra staten. Volodymyr Zelenskyj lovet å rydde opp i systemet, men det har vist seg lettere sagt enn gjort.
Viktor Orbán har hatt et solid grep om makten i Ungarn siden 2010, men blir nå utfordret på sin egen hjemmebane, landsbygda, av en rival med bakgrunn fra samme parti.
Den russiske invasjonen er et angrep på livsgrunnlaget for både mennesker og ikke-mennesker, mener den ukrainske forfatteren Darya Tsymbalyuk. Hun ser krigen i Ukraina som en frontlinje i miljøbevegelsens kamp for en beboelig verden.
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
Gagaus er et pro-russisk unntak i et vestvendt Moldova. Mens Russland ser den selvstyrte provinsen som en strategisk forpost, interesserer også andre makter seg for det historiske veikrysset.
Rivaliserende karteller er god tv-underholdning og hendige politiske fiender. I Frankrike, som mange andre steder, legitimerer myten om «narkotrusselen» en ekspanderende sikkerhetsmani.
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Symbolske oppgjør med landets kolonialistiske fortid har blitt et middel franske ledere bruker til å kvele protester på hjemmebane og inngå avtaler med afrikanske diktatorer.
Med eksternaliseringen av grensene sine har EU bidratt til å bygge opp en utpressingsøkonomi i Libya og gjort migrantene til brikker i maktspillet mellom landets rivaliserende regjeringer.
Etter valgskredet i fjor har Keir Starmers Labour falt tungt på meningsmålingene. Innstramminger og nyliberal økonomisk politikk har nå gitt innvandringsfiendtlige Reform UK vind i seilene.
Åtti år etter at Hiroshima og Nagasaki ble utslettet, har atomavskrekking igjen blitt populært. Med ideen om å utvide Frankrikes atomforsvar til en europeisk atomparaply bryter europeiske land sin forpliktelse til nedrustning og ikkespredning.
Med sine dominerende offentlige kanaler og historiske skepsis mot personfokus skiller det tyske medielandskapet seg ut i Europa. Nå truer politisk polarisering en konsensuspreget tysk journalistikk.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Seieren til ultranasjonalisten Karol Nawrocki i presidentvalget i juni gjenspeiler en polarisering i polsk politikk mellom liberalere og ytre høyre, mens venstresiden er fullstendig parkert. Hvorfor er polakkene blitt så høyrevridde?
Selskaper bruker milliarder på markedsføring med influensere, fordi det fungerer. Men konkurransen er knivskarp og algoritmene nådeløse. I den franske influensersfæren tjener bare et lite mindretall mer enn minstelønnen.
Psykiske lidelser har blitt et samfunnsproblem i Ukraina etter den russiske invasjonen. Ny krigsteknologi påfører soldatene et ekstremt mentalt press, mens helsevesenet sliter med budsjettkutt og mangelfull utdanning.
Med kollektive spisesteder ville de sosialistiske regimene i det tjuende århundret redde kvinnene fra «kjøkkenslaveriet». I Polen lever disse spisestedene videre i beste velgående.
Uten futurismen, ingen fascisme, skal Benito Mussolini ha sagt. Hvorfor sluttet en kunstnerisk avantgardebevegelse seg til en ultrareaksjonær politikk?
Er krig uunngåelig? Når de europeiske lederne blåser opp trusselen fra Russland, står de i fare for å berede grunnen for en krig de hevder å ville forhindre.
Både Det hvite hus og Kreml krever snarlig valg i Ukraina, i håp om en mer kompromissvillig president enn Volodymyr Zelenskyj. Men lite tilsier at en eventuell etterfølger vil være mer forsonlig. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre valg i et land i krig.
Irland har anerkjent staten Palestina og lenge støttet palestinernes motstandskamp. Men hvor langt kan landet, som er sterkt økonomisk avhengig av USA, gå i sin støtte?
EU-kommisjonen og mange av EU-landene snakker varmt om et felleseuropeisk forsvar, men i alle uttalelsene fortsetter de å sette Nato i sentrum for både forsvaret og den geopolitiske kursen.