Euroen tjue år etter

Valget til EU-parlament 23. til 26. mai kan bli avgjørende for EUs framtid i kjølvannet av brexit og ytre høyres framvekst. Finnes det en strategi for venstresiden og et EU uten euroen?

Veien ut av det europeiske blindsporet

I de fleste medlemsland vil EU-valget i mai handle om innenrikspolitikk og ikke felleseuropeiske problemer, selv om de nasjonale regjeringenes handlingsrom er sterkt begrenset av EU-traktatene. Venstresiden kan vise vei ut av blindsporet.

For en europeisk vår i mai

Den europeiske venstresiden er enige om at EU-traktatene er et hinder for progressiv politikk. Men mye kan allerede gjøres innenfor dagens regelverk, mener Yanis Varoufakis, tidligere finansminister i Hellas og medstifter av den transnasjonale Bevegelsen for demokrati i Europa 2025 (DiEM25).

Default thumbnail
/

Et annet Europa

EU går nå mot et skjebnevalg tjue år etter at euroen ble innført. Hvis EU-fiendtlige partier vinner fram i det kommende EU-valget, lover det ikke godt for det europeiske prosjektets framtid.

I front mot Orbán

Orbán presenterer seg som folkets forsvarer overfor nyliberalismen, IMF og Verdensbanken, men har samtidig jobbet hardt for å svekke arbeidstakernes lovfestede rettigheter og marginalisere fagforeningene.

Klassekamp i Frankrike

President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.

I Orwells fotspor

Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.

Når alt kommer til overflaten

Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.

Famlende apolitisk

«De gule vestene» nekter all organisering, hevdes det. I virkeligheten har det vært mange famlende forsøk på å finne en måte å organisere protestbevegelsen på. Le Monde diplomatique har fulgt bevegelsen i det sørfranske departementet Ardèche.

Hvorfor nå?

Det finnes utallige grunner for franskmennene til å gjøre opprør: politiske skandaler med underslag og skattesvindel, kutt i offentlige tjenester og gavepakker til de rike. Det store spørsmålet er hvorfor det skjedde akkurat nå?

Tapt tiltro til omfordeling

«De gule vestene» har tatt Frankrike på senga. Protesten mot økt drivstoffavgift har brakt for dagen en følelse av urettferdig beskatning som har ulmet i lang tid hos lavtlønte.

Konservativt kaos

Brexit har splittet et parti som har bygd hele sin eksistens på indre splid. David Cameron gamblet på en folkeavstemning han tapte, mens etterfølgeren Theresa May synes fortapt i dagens politiske landskap.

/

Dårlig nytt fra Newport

To år etter brexit-avstemningen og seks måneder før et endelig utfall ingen kan forutsi, har lite endret seg i de walisiske dalene der man i håpløshet stemte for å forlate unionen.

Heroin på resept

Mislykket narkoforbud har fått en rekke land – som Canada nå i oktober – til å legalisere bruk og salg av cannabis. Siden 90-tallet har Sveits også inkludert heroin. Legaliseringen blir nå støttet av narkomane, leger, befolkningen – og politiet.

Privatiseringsfiasko i svenske skoler

Foran valget i Sverige 9. september har Sverigedemokraternas oppsving fortrengt debatten om velferdsstatens framtid. I fire år har Socialdemokraterna ledet en mindretallsregjering som ikke har klart å stagge velferdsprofitørene i skolevesenet, på bekostning av lærerne og elevene.

/

Folket velger, kapitalen bestemmer

Handlekraftige stater reddet bankene i 2008 på bekostning av vanlige borgere. Sjokkbølgen etter finanskrisen og de dårlige løsningene har brakt det liberale demokratiet mot kanten av stupet i en oppkonstruert konflikt mellom liberalisme og populisme.