/

Kampen om vannet

Den offentlige driften av Frankrikes vannkraftressurser har lenge vært et gode for landets økonomi og for miljøet. Nå har EU-kommisjonen bestemt at de må privatiseres.

Venstredilemma i Danmark

Socialdemokratiet har overtaget magten efter valget i Danmark, med støtte fra centrum og venstrefløjen, der sættes i et dilemma: Skal de acceptere en «stram» udlændingepolitik i bytte for indrømmelser på sociale og grønne spørgsmål?

/

Corbyn-kontroversen

Viljen til å framstille Jeremy Corbyn som en unikt ondsinnet skikkelse i britisk politikk har beseiret all intellektuell redelighet, mens en skremmende reell antisemittisme vokser seg sterk på motsatt fløy.

Slik erobret Salvini Italia

I 2013 tok Matteo Salvini over det falleferdige separatistpartiet Lega Nord. Han byttet ut hets mot Roma og søritalienerne med angrep på Brussel og innvandrerne. Det har gitt regjeringsmakt og 34 prosent av stemmene i EU-valget.

Default thumbnail
/

Europa uten EU

Demokratiet har hele tiden vært EUs akilleshæl, men der landenes ledere tidligere har kunnet skjule seg bak de overnasjonale bestemmelsene, viser protester at oppsettet ikke lenger fungerer.

/

Imperiet rakner

EU er et liberalt imperium i ferd med å kollapse, hvor Tyskland sliter med å fylle sin rolle som imperiets hegemoniske sentrum, mener Wolfgang Streeck.

/

Tvungen ukrainisering

Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.

Euroen tjue år etter

Valget til EU-parlament 23. til 26. mai kan bli avgjørende for EUs framtid i kjølvannet av brexit og ytre høyres framvekst. Finnes det en strategi for venstresiden og et EU uten euroen?

Veien ut av det europeiske blindsporet

I de fleste medlemsland vil EU-valget i mai handle om innenrikspolitikk og ikke felleseuropeiske problemer, selv om de nasjonale regjeringenes handlingsrom er sterkt begrenset av EU-traktatene. Venstresiden kan vise vei ut av blindsporet.

For en europeisk vår i mai

Den europeiske venstresiden er enige om at EU-traktatene er et hinder for progressiv politikk. Men mye kan allerede gjøres innenfor dagens regelverk, mener Yanis Varoufakis, tidligere finansminister i Hellas og medstifter av den transnasjonale Bevegelsen for demokrati i Europa 2025 (DiEM25).

Default thumbnail
/

Et annet Europa

EU går nå mot et skjebnevalg tjue år etter at euroen ble innført. Hvis EU-fiendtlige partier vinner fram i det kommende EU-valget, lover det ikke godt for det europeiske prosjektets framtid.

I front mot Orbán

Orbán presenterer seg som folkets forsvarer overfor nyliberalismen, IMF og Verdensbanken, men har samtidig jobbet hardt for å svekke arbeidstakernes lovfestede rettigheter og marginalisere fagforeningene.

Klassekamp i Frankrike

President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.

I Orwells fotspor

Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.

Når alt kommer til overflaten

Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.

Famlende apolitisk

«De gule vestene» nekter all organisering, hevdes det. I virkeligheten har det vært mange famlende forsøk på å finne en måte å organisere protestbevegelsen på. Le Monde diplomatique har fulgt bevegelsen i det sørfranske departementet Ardèche.

Hvorfor nå?

Det finnes utallige grunner for franskmennene til å gjøre opprør: politiske skandaler med underslag og skattesvindel, kutt i offentlige tjenester og gavepakker til de rike. Det store spørsmålet er hvorfor det skjedde akkurat nå?

Tapt tiltro til omfordeling

«De gule vestene» har tatt Frankrike på senga. Protesten mot økt drivstoffavgift har brakt for dagen en følelse av urettferdig beskatning som har ulmet i lang tid hos lavtlønte.