Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
Det siste tiåret har flere stormakter økt medienærværet sitt i Afrika, av både kommersielle og politiske grunner. Det har utløst en regelrett propagandakrig, hvor aktørene forsøker å fremme sine interesser og sverte konkurrentene.
Spenningen har steget dramatisk mellom USA og Iran etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen, med amerikanske medier som velvillige krigshissere i et velkjent mønster.
Den som ikke vil forsvare Assange bør også tie om kinesernes misbruk av den digitale kontrollen.
Etter at Donald Trump ble valgt har anerkjente medier verden over hevdet at Kreml kontrollerer Det hvite hus. Er fornuftens forsvarere blitt paranoide?
Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre påi 2012. Men lite har skjedd siden.
Middle East Media Research Institute (MEMRI) tilbyr Vesten betimelige oversettelser av arabisk-, farsi- og hebraiskspråklige medier, men gir inntrykk av at arabiske medier domineres av en gruppe fanatiske, antivestlige, antiamerikanske og glødende antisemittiske skribenter.
