Krig og demokrati
Ingenting forener amerikanske republikanere og demokrater som store ord om demokrati, en militær eskalering og overvektige forsvarsbudsjetter.
Ingenting forener amerikanske republikanere og demokrater som store ord om demokrati, en militær eskalering og overvektige forsvarsbudsjetter.
Trump fikk til lite konkret i en presidentgjerning preget av narsissisme og ekstrem inkompetanse. Samtidig framstilte landets medier ham som en agent for en fremmed makt, en tyrann og en ny Hitler, i et hysteri som vil sette et varig preg på amerikansk politikk.
Kan Joe Biden reparere et splittet USA?
Teorier om russiske komplott og lyssky manipulering har vært et stadig tilbakevendende fenomen i nyere europeisk historie, fra fransk propaganda til britiske konservatives kamp mot Labour.
Når den som tilsynelatende er dårligst i faget blåses opp som den største trusselen mot demokratiet, dekker det over de mange aktørene i ekteskapet mellom politisk propaganda og overvåkingskapitalisme.
I to år har mange framtredende demokrater hevdet høylytt at Trump jobber for Putin. Til deres store skuffelse avviser spesialetterforsker Robert Muellers sluttrapport blankt anklagene.
Det er nærmest blitt en lovmessighet at alle uttrykk for sosial og politisk misnøye på et eller annet tidspunkt vil bli møtt med insinuasjoner om at onde russiske sosiale medier-genier egentlig står bak.
Demokratene er besatt av ideen om at de tapte valget i 2016 fordi Russland hjalp Trump. Slik har de blitt nærmest identiske med de nykonservative haukene de tidligere lo av.
At USAs politiske establishment heller vil skylde på Russland enn å tenke tanken på politisk reform, lover ikke godt for det amerikanske demokratiet.
100 000 dollar i Facebook-annonser i en valgkamp som kostet 6,8 milliarder og 200 twitterkontoer av totalt 328 millioner skal ha fått Donald Trump valgt. I det minste synes det å være basisen for den ukritiske dekningen av «Russiagate».