No Future – trop tard

Joachim Triers nye film evner å skape mentalbilder og hypotetiske scener som er sjelden kost i norsk film. Trier beviser til fulle at han i én og samme film kan skru ned tempoet til et nullpunkt, gjentatte ganger, for så å gi nervøsitet og noia sitt tempo, sin intensitet, når det kreves.

september 2011

Blant de scenene som gjorde inntrykk på meg da jeg så Oslo, 31. august for første gang, i midten av juni, var et oversiktsbilde fra Akersgata, et stykke opp i bakken, der Ullevålsveien nettopp har skiftet navn. Vi ser litt av Trefoldighetskirken i venstre billedkant og noe av regjeringskvartalet. Et enkelt, men presist bilde fra hovedpersonen Anders’ vandring ned mot sentrum fra St. Hanshaugen nord i indre by (det er altfor sjelden at man ser den kuperte del av Oslo sentrum på film og video, bortsett fra slottsbakken). Nedoverbakke mot sentrum. Men det handler om noe annet enn en kupert gate. Det handler om et nytt blikk på byen.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal