Det er en oase i den syriske ørkenen. Her møttes den romerske og den persiske verden på en økonomisk viktig etappe for karavanehandelen. Stedet er kjent ved sitt greske navn Palmyra, eller som Tadmor på arameisk. Opp gjennom århundrene har den praktfulle oldtidsbyen her blitt utsatt for store ødeleggelser, senest under den syriske borgerkrigen.
I 1980 oppførte Unesco ruinbyen Palmyra på sin liste over verdensarvsteder. Da hadde det allerede vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser siden 1700-tallet, som et av de første i Midtøsten. Disse undersøkelsene fastslo at Palmyra var blitt innlemmet i Romerriket like før det første århundret e.Kr., men de fant også en sterk innflytelse fra Midtøsten i byen. «Palmyra er en viktig del av Syrias nasjonalfortelling», sier Pascal Butterlin, professor i orientalsk arkeologi ved Université Paris 1 Panthéon-Sorbonne. «Palmyra-ruinene er avbildet på pengesedler som et symbol på landets enhet, som særlig er blitt bygget rundt dronning Zenobia.» Hun hersket over Palmyra på 200-tallet, og er kjent for å ha trosset den romerske keiseren Aurelian med sin militære ekspansjon. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
