Balkan-fantasier

Siden 1800-tallet har vesteuropeiske forfattere diktet opp et «annet», mytisk og autentisk Europa i sørøst, i nostalgi for arkaiske tradisjoner eller for å mane fram det «virkelige» Europa.

Scene fra The Prisoner of Zenda (1922), den tredje filmatiseringen av Anthony Hopes ruritanske roman.

Balkan har lenge hatt et merkelig rykte. I den «vestlige» fantasien har dette vagt definerte området vekket både frykt, fascinasjon og drømmer, som et mystisk «annet Europa», vilt og primitivt, men samtidig autentisk, i motsetning til den moderne verden. Et uttrykk for slike forestillinger finner vi i den ruritanske romantikken. Denne særegne litterære sjangeren dukket opp i den anglosaksiske verden på slutten av 1800-tallet, og spredte seg siden til resten av Europa.

Det fiktive Ruritania er et lystig lite fantasiland som spiller på alle klisjeene om Balkan. Den britiske forfatteren Anthony Hope diktet opp landet i Fangen på Zenda (1894), en roman som har blitt filmatisert en rekke ganger. Men Ruritania er bare et av mange fiktive land med en vag plassering i Sørøst-Europa og et slavisk- eller germansk-klingende navn. Blant de mer kjente er Syldavia og Borduria, som Tintin besøker i Hervés tegneserie. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal