Ingen endrer oppførsel av å se en bunke papirer, inntil noen sier at det er penger. Filosofen John Searle, kjent for sine refleksjoner over hvordan institusjoner fungerer, brukte dette enkle eksemplet for å få fram en dypere sannhet: Mye av vår sosiale verden eksisterer bare fordi vi kollektivt er enige om det. En linje på et kart er en grense. Ord i en traktat er bindende forpliktelser. Og ja, en papirlapp er rikdom.
Disse felles fiksjonene gjør det mulig å leve sammen i et samfunn. Penger er en av disse fiksjonene. Det samme er det multilaterale systemet og reglene i folkeretten som organiserer relasjonene mellom stater. Likevel aksepterer mange den førstnevnte fiksjonen uten å nøle, men avviser like kontant den sistnevnte. Årsaken er enkel: Visse fiksjoner begrenser makt. Og å bryte med den regelbaserte ordenen kan være lønnsomt for noen – på bekostning av alle andre.
(…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
