På 1950-tallet bygde Føderasjonen Rhodesia og Nyasaland en demning på elva Zambezi. Demningen, tegnet av den franske ingeniøren André Coyne, ble innviet av dronning Elizabeth 2 i 1960. Den skapte en innsjø på over 5000 kvadratkilometer, fem ganger så stor som New York by. Den kunstige innsjøen, laget med europeiske ingeniører, internasjonal kapital og afrikanske arbeidere, gjorde en bebodd dal til datidens største vannmagasin. To underjordiske kraftverk med en samlet kapasitet på over 2000 megawatt leverer i dag to tredjedeler av strømmen til Zambia i nord og Zimbabwe i sør.
Fyllingen av Karibasjøen («liten felle» på tonga) la Zambezi-dalen under vann. 57 000 tongaer – et bantu-folk som hadde bodd der i flere århundrer – ble tvunget til å flytte lenger inn i landet, noen så langt som hundre kilometer fra elva de hadde levd av. Fyllingen ledet også til Operasjon Noah: Fra 1958 til 1963 organiserte parkvokter Rupert Fothergill en spektakulær redning av mer enn 6000 dyr som var fanget på små øyer og truet av det stigende vannet. Sammen med teamet sitt fanget han antiloper, elefanter, neshorn og sebraer, som ble sluppet fri i vernede områder langs innsjøen. Et av disse områdene var Matusadona, som har vært nasjonalpark siden 1963. Etter at føderasjonen ble oppløst året etter, ble Fothergill direktør for det nyopprettede departementet for nasjonalparker og viltforvaltning i det tidligere Sør-Rhodesia, som nå kalte seg Rhodesia. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
