Etter tragedien

Norske serieskapere minnes 22. juli-terroren i antologien 22.07–En bok om dagen som landet vårt aldri glemmer. De fleste seriene er spontane øyeblikksbilder og sinnsstemninger, men boka har også satiriske og humoristiske bidrag.

oktober 2011

Noen dager etter 22. juli sendte Raptus Tegneseriefestival ut et opprop til landets serieskapere: «Det er helt umulig for oss å feire den 9de kunstart i år uten å minnes hva som skjedde nylig i Oslo,»1 forklarte festivalledelsen. De ba om bidrag til en tegnet minnebok, og spurte retorisk: «Hvem er bedre skikket til å formidle tanker om terror og destruksjon, sorg og håp som nettopp våre bildende fortellere?»

Slik kom antologien 22.07 – En bok om dagen som landet vårt aldri glemmer i stand, samlet og produsert på en drøy måned og lansert ved festivalen den andre helgen i september. Trykkingen er finansiert av sponsorer, så alle salgsinntektene går til Norsk Folkehjelp. Raptus-boka er et sympatisk prosjekt, men også – nær sagt nødvendigvis – svært ujevnt.

Boka rommer snaut femti bidrag, herunder en del illustrasjoner, prosatekster og dikt, men for det meste korte tegneserier. Blant serieskaperne er det noen velkjente som Lise Myhre og Torbjørn Lien, men de fleste er mindre kjente navn. En håndfull utenlandske tegnere og forfattere har også svart på Raptus-oppropet.


INGEN DEBATTBOK


Det mest slående når man blar gjennom boka, er hvor mange som bruker de samme metaforene. Rutene er fulle av røde roser og Utøyas hjerteform. De utenlandske bidragene har heller ikke veldig annerledes tilnærminger.

De fleste seriene er spontane øyeblikksbilder og sinnsstemninger. Mange dveler ved det uventede og uforståelige i terroren. Andre ved sorgen eller bearbeidelsen av den. Noen er mer konfronterende og retter seg mot de fordommene terroristen står for. Disse seriene er gjerne satiriske og humoristiske, og rammer særlig reaksjonære nettdebattanter, mens bidragene ellers er direkte og realistiske.

Torbjørn Liens komprimert dagbokserie er et av bidragene i boka som utmerker seg. Han skildrer godt opplevelsen av det på én gang uvirkelige og fryktelig virkelige i hendelsen. Henry Bronken lykkes også når han bruker strektegningens iboende svart/hvitt-kontrast som utgangspunkt for å kommentere fordommer og syn på verden. Knut R. Knutsen gjør en snedig eventyrvri. Og Karstein Volle tegner flagget til en internasjonal, forsonende nasjonalisme. Bokas beste bidrag er, paradoksalt nok, et av de som er svakest tegnet: Ingebjørg Jensens «22 de julio 1936». Tragedien i Norge kryssklippes med en massakre i en spansk landsby 75 år tidligere. Tegningene er så enkle at de blir lite beskrivende og svekker historiens troverdighet, men ideen er original og god. Jensen har et dokumentarisk grep som gir terrorhendelsen en kontekst utover det man følte der og da. Et slikt bredere blikk savnes ellers i boka.

22.07 er ingen debattbok. Eirik Ildahl drøfter terroristen og udåden hans i forhold til vestlig populærkulturs helteidealer, deriblant den psy-kopatiske hevneren Batman, men det interessante essayet hans er unntaket. Hensikten med utgivelsen har vært å virke samlende og uttrykke omtanke. Det er selvsagt naturlig. Utformingen er avdempet og taktfull med mye luft mellom seriene. Den hadde likevel blitt en mer leseverdig minnebok om flere av serieskaperne hadde tillatt seg – eller presset seg til – andre tilnærminger enn de mest opplagte.


REFLEKSJONER RUNDT TERRORANGREPET


Raptus-Boka er en norsk vri på de mange amerikanske tegneserieantologiene som kom etter 11. september 2001. En udåd som også preget festivalen for ti år siden. Utgivelser som 9-11: September 11, 20012 og 9-11: Emergency Relief3 samlet topplaget av engelskspråklige serieskapere. Der og da var bøkene en fin manifestasjon, men lest på nytt ti år etter er mangelen på refleksjon og perspektiver påfallende. De uttrykker en kreativ og analytisk avmakt overfor terrorens uhyrlighet med knappe, opplagte reaksjoner.

Mer interessant er det å lese Henrik Rehrs tegneserier om tragedien, som i høst er utgitt på nytt i samlebindet Tribeca Sunset (dansk utga-ve). Dansken er en av Nordens fremste serietegnere. Til daglig lager han den humoristiske avisserien Ferd’nand og tegnet på 90-tallet storverket Danmark besat4 fra andre verdenskrig. Rehr bodde, og bor fortsatt, i New Yorks Tribeca-kvarter, bare noen hundre meter unna World Trade Center. Slik opplevde han og familien på kloss hold tvillingtårnenes kollaps. Det tok flere måneder før omgivelsene og livet deres kom tilbake i en slags normaltilstand.

Historien «Tirsdag», som han utga året etter terrorangrepet,5 er en selvbiografisk skildring av den dramatiske dagen, nøkternt og jordnært fortalt. «Tribeca Sunset», opprinnelig fra 2003,6 er en fiktiv historie om fire unge menn samlet til utdrikkingslag i New York kort tid etter 11. september. Boka inneholder også et nytt mellomspill som knytter sammen seriene, samt en rekke illustrerte sitater som viser ulike reaksjoner og refleksjoner rundt terrorangrepet. De to seriene og sjangerblandingen fungerer sømløst sammen, og boka viser hvordan terror både umiddelbart og på lengre sikt endrer menneskenes tankesett og atferd.

Arild Wærness (red.), 22.07 – En bok om dagen som landet vårt aldri glemmer, Bergen, 2011, 96 sider.

Henrik Rehr, Tribeca Sunset,
Forlaget Fahrenheit, 2011, 164 sider.


Fotnoter:
1 «Opprop til norske serieskapere», www.serienett.no, 25. juli 2011.

2 Dobbelutgivelse: 9-11: Artists Respond (Dark Horse, Image Comics m.fl, 2002) og 9-11: September 11, 2001 Stories to Remember (DC Comics. 2002).

3 9-11: Emergency Relief, Alternative Comics, 2002.

4 Morten Hesseldahl, Niels Roland og Henrik Rehr, Danmark besat, Forlaget Fahrenheit, 2010. Samleutgave, opprinnelig fem bind 1990-95.

5 Henrik Rehr, Tirsdag, Forlaget Fahrenheit, 2002. Utgitt i USA samme år med tittelen Tuesday.

6 Henrik Rehr, Tribeca Sunset, Forlaget Fahrenheit, 2003. Amerikanske bokutgave med samme tittel i 2005.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal