Krigstider

Tyskland har rundt 4800 soldater i Afghanistan, den tredje største landskontingenten i ISAF-styrken etter USA og Storbritannia. Den planlagte tilbaketrekningen fram mot 2014 har, som her hjemme, utløst en debatt om hva som er oppnådd etter drøyt ti års krigføring. 53 tyske soldater er blitt drept, selv om myndighetene lenge ikke ville bruke begrepet ’krig’ om involveringen. Journalisten David Schraven presenterer en annen statistikk i tegneseriedokumentaren Kriegszeiten. Allerede i 2002 var opiumsdyrkingen tilbake på nivået før det krigsherjede 2001, 74 000 hektar ble brukt til å dyrke opiumsvalmuer. I 2008 var arealet fordoblet, 157 000 hektar. Rett nok ble volumet redusert noe i 2009–2010, men helhetsbildet er en kraftig økning. 90 prosent av verdens opium kommer fra Afghanistan, og Schraven anslår at halvparten av landets næringsliv lever av opiumen.

Kriegszeiten, som ble utgitt i høst, har fått betydelig oppmerksomhet i hjemlandet. Foruten stabler med graderte dokumenter, bygger boka på en reportasjereise fra Afghanistan og intervjuer med tyske soldater og befal. Bokas ene hovedpoeng er at «krigen i Afghanistan er tapt». Tilbaketrekningen skjer fordi omkostningene er for store, ikke fordi man har lykkes, hevder Schraven. Med utgangspunkt i erklærte politiske målsetninger om ikke bare å velte Taliban-regimet, men om å legge et grunnlag for økonomisk utvikling og demokratisk stabilitet i Afghanistan, har han utvilsomt et poeng. Den økte narkotikaproduksjonen og partnerskapet med kriminelle krigsherrer, som har mottatt millioner av dollar og euro, viser både manglende evne og moral. Den vestlige alliansen er diskreditert i den afghanske befolkningen. (…)