«Du holder Afrikas juvel i hendene», sa presidentene Samora Machel, fra Mosambik, og Julius Nyerere, fra Tanzania, til Robert Mugabe 18. april 1980, dagen da Zimbabwe vant sin selvstendighet. «Og nå må du ta godt vare på den…»
23 år senere er juvelen temmelig ødelagt.
Det tidligere Sør-Rhodesia hadde et flott jernbanenettverk og gode veier. Byene var siviliserte og rene. Landet dyrket alt mulig, både tropiske frukter – ananas, mango, bananer, papaya – og frukter som vokser i temperert klima – epler, ferskener og plommer. Landets hovednæring besto av mais. Den vokste i overflod, og ga til og med føde til nabolandene. I Sør-Rhodesia fantes en rekke mineraler: gull, krom, asbest, platina, og store forekomster av kull. Zambesi-demningen hadde gjort det mulig å lage Kariba-innsjøen, og via den tilføre landet elektrisitet fra nord til sør. Et sant paradis, for de hvite. Ikke for afrikanerne. Enkelte klarte seg materielt sett, men slett ikke politisk. Sør-Rhodesia var en høyst repressiv politistat. Da de svarte gjorde opprør og vant krigen, var de i besittelse av rikdommer og kunnskap som ikke fantes noe annet sted i Afrika. Ikke engang i Sør-Afrika, som var svekket av stammerivaliseringer og enorme blikkbyer. Nå går alt dette i stykker. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
