Med kamera som knyttneve

Filmer fra Quebec når sjelden europeiske kinosaler, til tross for en rik filmtradisjon og en oppblomstring av nye filmskapere de siste årene. Mange av disse tar i bruk grep fra «direct cinema»-tradisjonen og tilpasser dem til dagens politiske kamper knyttet til globaliseringen.

november 2003

Både i gode og dårlige år produseres det et tjuetalls langfilmer i Quebec. Bare noen få titler krysser Atlanteren og når europeiske kinogjengere. Vi kjenner altså bare til en liten del av dette isfjellet som stikker opp av det ellers så anglofone Amerikahavet. Den delen som befinner seg under vann, består både av masseproduksjoner som skal konsumeres på stedet, eller praktfulle, men hemmelige, verker, folkelige komedier eller lavbudsjettsfilmer som vanligvis anses som «ueksporterbare» – ofte feilaktig, men av og til med god grunn. Filmer fra Quebec får ofte en del oppmerksomhet på europeiske filmfestivaler, men ikke mer enn tre eller fire filmer derfra vises for eksempel på kinoene i Paris i løpet av et år.

Quebec-filmer fikk en viss oppmerksomhet på Cannes-festivalen i år, og det gir anledning til å spørre seg hva som skjer i Quebecs filmproduksjon for tiden. Bakenfor de offentlige talene som ikke kan dekke over at filmskaperne gjennomlever harde tider, preges Quebecs filmproduksjon både av de uforgjengelige arbeidene til allerede anerkjente filmskapere, og fremveksten av virkelig nye filmskapere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal