Politikk og kosmopolitikk

I år er det hundreårsjubileum for filosofen Hannah Arendt. Hun er mer aktuell enn noensinne. Arendt stiller det radikale spørsmålet om politikk lenger har noen mening i det hele tatt. Om ikke meningsytringer kan gjøres i frihet, opphører det politiske rommet–slik vi har sett tendenser til i det siste. Samtidig innebærer det å være politisk å se og lytte til de som ikke «regnes med.»

mars 2006

Han føler seg ute av syne for de andre, famlende i mørket. Menneskeheten legger ikke merke til ham. Han streifer rundt upåaktet. Både midt i mengden, inne i kirken, og på markedet er han like så usynlig som han ville vært i et loftstrom eller en fengselscelle. Han er verken miskjent, kritisert eller bebreidet; han er bare ikke sett … Å bli totalt oversett, og å vite det, er uutholdelig.

Den tysk-amerikanske filosofen Hannah Arendts politiske tenkning er mer aktuell enn noensinne. I år er det hundreårsjubileum for hennes fødsel (1906–1975). Det arrangeres framover større konferanser i Paris, New York og andre steder (se også artikkelen under). Avsnittet over nevnes faktisk i boken On revolution – en omtale av den fattige, den utelukkede, via et sitat fra John Adams. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal