I 2005 nærmet Sør-Afrikas vekst seg fire prosent for første gang siden 1960. Regjeringen til Mandelas etterfølger, Thabo Mbeki, gjør alt for å nå en vekst på seks prosent. Dette har vært det magiske tallet siden 1994, året det første demokratiske valget ble holdt. Det uttalte målet har vært å avskaffe fattigdom. Den er nå på 31 prosent,1 mens den (offisielle) arbeidsløsheten er på 30 prosent. Bak denne «suksessen» skjuler det seg imidlertid flere utfordringer som Mbeki-regjeringen ikke har klart å overvinne.
Under Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) er det «nye» Sør-Afrika langt fra å oppfylle sine løfter.2 Skal vi tro sosialdemokraten Sampie Terreblanche, professor i sørafrikansk økonomisk historie, har ANCs økonomiske politikk forsterket de sosiale ulikhetene. Han mener at «det sørafrikanske samfunnet har forandret seg: før var det strengt segregert på bakgrunn av rase, nå er det et klart skille basert på sosiale klasser».3 (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
